Hva er å leve godt?

blogg bilde

I går kjøpte jeg et hus på landet sammen med kjæresten min. Det ligger nesten en time fra Oslo med bil utenom rushtrafikken. Eller 45 minutter med tog, som jobbpendlerne til Oslo bruker. Det høres kanskje tilforlatelig ut. Big deal, flytte ut av byen? Men for en som er født i Bygdøy Allé og har Frogner, Oslo og urban som identitet, oppleves veiskillet til mer landlige omgivelser som ukjent terreng.

Nå må jeg først selge min egen, lille drømmeleilighet ved Solli plass. Der jeg for noen år siden rev ut innmaten, laget ny planløsning og bygget alt opp igjen slik jeg ville ha det. Ingenting i den leiligheten er tilfeldig, helt ned til den matte malingen som jeg senere oppdaget ikke tålte å bli tatt på uten å sette flekker. Jeg rett og slett elsker hjemmet mitt. Når jeg kommer inn døren er det MIN hule, men det er en tid for alt.

Jeg har nesten ikke hatt noen inn døren der. Etter lange dager på jobb og trening, er det sosiale overskuddet brukt opp. Jeg kan velge mellom fire matbutikker innen to kvartaler. Den ene trenger jeg ikke gå ut for å gå inn i. Det er over 20 restauranter og kafeer innen et kvartal, så jeg behøver aldri å lage middag etter en lang dag. Jeg kan velge mellom tre treningssentre innen et kvartal. Jeg har garasje til bilen med heis rett opp til leiligheten, men bruker den nesten ikke. På en solskinnsdag kan jeg sette meg ut på terrassen. Vaskehjelp er inkludert i felleskostnadene. I det hele tatt, jeg har nådd klimaks for komfort i livet. Men er dette det gode liv?

Ja, på mange måter. Det har i alle fall vært et mål å oppnå denne type komfort. Ikke liker jeg å lage mat, vaske hus, stelle hage eller måtte ferdes i rushtrafikk. Jeg elsker derimot å bruke hodet og hjertet, og har jobbet hardt og målrettet for å leve som jeg gjør. Frihetsfølelse er viktig og styrende for mine livsvalg.

Men jeg har også gradvis kjent på en nummenhet i all komforten. Gir den den samme gleden lenger? Trenger mennesket å ha noen manuelle oppgaver, brette opp ermene og vaske litt gulv innimellom, for å føle på det å leve? Er kontrastene en nødvendig del av et godt liv?

Jeg har akkurat lest boken «Kunsten å leve godt». Det var en fin bok å lese mellom visning og budrunde. Den minner meg på mye jeg alt vet, men ofte glemmer. For eksempel at forskning viser at inntekt over rundt en million i året (Norge) har liten eller ingen effekt på livskvaliteten vår. Det betyr at når vi jobber hardt for å tjene vesentlig mer enn dette, bør det være av andre grunner enn egen livskvalitet. Jeg stiller meg derfor spørsmålet, hvorfor er det viktig for meg? Og hvor viktig er det?

Så leser jeg om «Fuck you money», og der faller i alle fall en brikke på plass. FYM er den økonomiske tryggheten du har jobbet hardt for og har liggende for å beholde friheten din. Det er de oppsparte midlene som gjør at du kan si opp eller takke nei til en jobb uten å havne i økonomisk uføre. Du kan slutte pga. verdikonflikt eller strategisk uenighet. Det er en digg følelse. For meg som rangerer frihet så høyt har dette alltid vært en drivkraft, jeg har bare ikke satt ord på det. Men hvor mye FYM trenger vi? Har jeg egentlig nok nå?

Og hvorfor flytter jeg egentlig ut av byen?

Jo, kjærligheten trekker selvsagt. Jeg hadde ikke flyttet helt på egenhånd. I alle fall ikke nå. Noen flytter til utlandet for kjærligheten, jeg flytter til vakre Østfold.

Men like viktig, jeg lever av endring og vekst. Når jeg begynner å kjenne nummenheten i all komforten er det på tide å utfordre seg selv. Jeg er spent på å se livet fra et nytt geografisk og sosialantropologisk perspektiv. Jeg skal ta jenta ut av Frogner, selv om Frogner ikke går ut av jenta.

Jeg skal pendle rundt to timer hver dag jeg fysisk må være tilstede på jobb i Oslo. Det er forhåpentligvis rundt tre til fire dager i uken, da mitt arbeidsmarked primært er i Oslo. Ved hjelp av diverse transportmidler som tog, til fots, sykkel og kanskje trikk eller buss. Den komfortable bilen må til pers lokalt. Men uten egen garasje i Oslo lenger, sitter det nok lenger inne som pendler nå som mitt elskede Oslo har blitt bilfiendtlig. Det er en egen debatt.

Jeg kjøper meg ut av Oslos eiendomsmarked for første gang i mitt liv. Det er litt skummelt og fint på en gang. Jeg kjøper noe som ikke først og fremst er en økonomisk investering, men et verdivalg. For det er dyrt å kjøpe hus i nærheten av Norges Riviera også. Det er ikke bare Oslo som kjenner på økte boligpriser.

Jeg skal slippe taket i måter jeg har gjort ting på lenge, fordi jeg vil og må videre for å lære og vokse. Kanskje går det rett vest og motstand inni meg kommer garantert. Kanskje blir det Oslo igjen før vi vet ordet av det. Kanskje blir det en blogg om et år om hvorfor dette var en skikkelig dårlig ide. Men kanskje blir det en berikende opplevelse for livet? Kanskje er det spot on, det neste riktige skritt? Jeg er klar for å prøve.

Og på landet og landet, fru Blom. Selv om den nydelig utsikten til vann og land gir et visst landlig preg, er huset moderne og uten hage. Det ble bygget i 2017, så det trenger ikke vedlikehold med det første. Huset føles som en moderne leilighet med terrasse. Nærmeste matbutikk er 400 meter unna. Så noe urbant blir visst med på lasset likevel. Akkurat nå føles det som det beste av to verdener. Jenta mi og jeg skal flytte sammen og bygge vårt felles hjem.

Det viktigste budskapet i «Kunsten å leve godt» handler likevel om noe mye viktigere enn hvor og hvordan vi bor.

Vi blander for ofte begrepet livskvalitet med ytre suksess, når all erfaring viser at det er indre suksess som teller. Hvorfor finnes det lister over de rikeste, men ikke over de mest tilfredse? Hvorfor prøver det moderne samfunn å styre oss mot materiell suksess, heller enn mot en mindre stressende tilværelse?

Penger, makt og popularitet er ting vi bare har begrenset kontroll med. Konsentrerer vi oss om disse, blir vi ulykkelige om vi mister dem. Suksess er sjelefreden du føler når du har gitt alt for å være så god du bare kan. Suksess i form av holdning, ikke i form av titler, medaljer eller overgangssummer. Vi har lykkes når vi ikke lar oss bringe ut av fatning, hverken av suksess eller tap. Vi må konsentrere oss om ting vi kan påvirke, og konsekvent overse alt annet.

Et godt liv er ikke noe du finner frem til utelukkende ved grubling. For å vite hva man vil her i livet bør man rett og slett prøve noe. Så nå skal jeg prøve noe nytt og meningsfullt. Jeg ønsker meg selv lykke til.

 

 

Reklamer

50 år

50 år

På fredag blir jeg 50 år. Jeg har aldri hatt et særlig reflektert forhold til egen alder. Det har ikke vært interessant eller relevant nok til å bruke energi på. Før nå. I dag har jeg gjort meg ti refleksjoner:

1. Det er ingen selvfølge å bli 50 år. Vi hører om lille Mats på Skavlen som døde så altfor ung, og bekjente i 40-årene som må gi etter for kreften. Vi som får bli femti er heldige. De av oss som er gode på å praktisere takknemlighet i hverdagen, har det aller best.

2. Nyt den alderen du er. Alder er fascinerende. Når vi er barn og unge kan vi ikke bli voksne fort nok. Å se eldre ut er det største komplimentet vi får. På et eller annet tidspunkt snur dette trill rundt. Hvorfor, har jeg aldri skjønt helt, for modenhet og erfaring er da tiltrekkende? Uansett, for at livet ikke skal gå oss hus forbi, la oss nyte hver fase, hver alder. Vi får dem aldri igjen.

3. Alder er relativt. For en 20-åring er vi gamle. For en 80-åring er vi rene ungdommen. Ingen av delene, eller begge deler, er riktig.

4. Vi er halvveis i arbeidslivet. Om du har ti års utdannelse, har du rundt 20 års arbeidserfaring. Om vi pensjonerer oss ved 70, har vi hele 20 år igjen i arbeidslivet. På den ene side, er vi ikke lenger den som bare ser til andre for å lære, andre ser nå også til oss for læring. Det forplikter og inspirerer: å gjøre vårt beste for å opptre som rollemodeller for neste generasjon og de rundt oss. På den annen side, med erfaring kommer også selvtilfredshet. Nå gjelder det virkelig å ikke bli satt, eller enda verre: tro vi er verdensmestre og har svarene. Vi er bare halvveis i arbeidslivet og har like mye utvikling og læring foran oss, som bak oss.

5. Femti er det nye førti. Med stadig stigende levealder og helse, er femti blitt det førti var for noen generasjoner siden. Foreldregenerasjonen har trodd de blir mindre attraktive i arbeidslivet når de vipper femti. Jeg håper for guds skyld ikke det er riktig lenger, om det noen gang har vært sant. Med denne logikken inntrer effekten først når vår generasjonen blir seksti, om i det hele tatt.

6. Fysisk sårbarhet kommer kastet på oss. Vi har følt den emosjonelle sårbarheten på kroppen i mange runder. Motstandskraften er herdet. Vi vet at vi overlever brudd, sorg, skam og skuffelser. Den fysiske sårbarheten, derimot, kommer kastet på oss. Vi som har tatt vår fysikk som en selvfølge, innser plutselig at kroppens forfall ugjenkallelig har begynt. All verdens trening og sunn livsstil kan ikke stoppe den. Grå hår, artrose, dårligere forbrenning, slappere hud, en overgangsalder som ligger rundt hjørnet eller har begynt. Vi blir tvunget til å akseptere at kroppen aldri blir den samme igjen. Det sitter langt inne. Det gjelder å fokusere på alt vi fortsatt kan gjøre og være, og ikke hva vi mister.

7. Midtlivskrisens tid. Midtlivskrisen representerer et skifte i livet. Er du som meg, har du allerede unnagjort den. Den var dramatisk mens den sto på. Men den er samtidig et så ferskt minne at jeg fortsatt lærer av den. På sitt mest krevende har du det vondt og blir usikker på det meste. Hva nå? På sitt beste er den en mulighet til å sette nye drømmer og mål for den neste halvdel av voksenlivet. Ut av krisen blir vi tryggere på oss selv og hva som er viktig og ikke så viktig. Det gir en slags etterlengtet indre ro.

8. Lev nå. Er det noe vi bør innse i en alder av 50, så er det at livet er sårbart. Det bør omsider begynne å synke inn at vi ikke vet noe om morgendagen. Det som er viktig bør gjøres nå, ikke «en dag». «En dag» kommer kanskje aldri.

9. Sett av mer tid til nære, gode relasjoner. Et Harvard-studie forteller oss at kvaliteten på våre nære relasjoner er den viktigste faktoren for livskvalitet. Nå har vi jobbet og stått på i 20-30 år. Et av godene ved erfaring er at vi leverer bedre kvalitet på kortere tid. I stedet for å bruke den ekstra tiden til å jobbe mer og tjene stadig mer penger, hva om vi bruker noe av den sammen med de vi er glade i? Det vil i alle fall iht. forskning gjøre oss lykkeligere.

10. Vi har mye å se frem til. Forskning viser at tallforståelsen er på topp nå, og at vi har størst ordforråd ved 74 år. Det må glede alle som elsker språkets poetiske nyanser. Ved 51 år er vi på topp når det gjelder å forstå andre menneskers følelser. Det er jo bare gull, ikke minst som lederegenskap. Vi oppgir størst lykke på to tidspunkt i livet: først ved 23 år og så igjen ved 69 år. Vi har med andre ord 19 år igjen til livet smiler som mest! Om ikke det gir motivasjon, så vet ikke jeg. For å toppe det hele: Vi er mest fornøyd med kroppen vår og har best psykisk velvære ved 84 år! Hallelujah.

På fredag skal jeg stoppe opp og smile både innvendig og utenpå: Jeg har sable mye å være glad for. Life, bring it on 😀

 

Etikk, takk

etikk takkIntervju i Magasinet Lederne, Nummer 2 2018/årgang 108. Publisert med tillatelse fra Lederne. 

De aller fleste virksomheter har etiske retningslinjer, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Vi mennesker handler ikke alltid som vi burde, men gode verdier og føringer kan hjelpe oss til å gjøre det rette og sette noen grenser. Strategen Henriette Grønn er ikke i tvil om hva som betyr aller mest: den gode rollemodellen. – At en leder går foran med gode holdninger og atferd hjelper andre til å ta gode valg, og har stor betydning i en virksomhet. Det gjelder ikke minst topplederen, som øverste rollemodell. Hennes eller hans atferd, på godt og vondt, sprer seg som ild i tørt gress.

Integritet

Henriette Grønn bistår Lederne i en periode for å administrativt lede det pågående strategiarbeidet i organisasjonen. Hun har lang ledererfaring, og har vært kombinert leder og konsulent i næringslivet siden 2011. I 2015 startet hun selskapet Business is Personal, for å bistå toppledere på prosjektbasis og også leie seg selv ut som leder i perioder når kunden har behov. Hun har vært innom flere bransjer, og de faglige nisjene hennes er ledelse, strategi og kommunikasjon. Av utdanning er Henriette jurist, hun har en Master of Business Administration (MBA) og mellomfag i psykologi. – Integritet er viktig for meg, å være hel ved. Jeg har selv byttet jobb for å ta vare integriteten min. Jeg kan kompromisse og forhandle om det meste, men ikke verdier og tillit. På businessispersonal.no skriver hun følgende: «Å være leder er den jeg er. Det er en del av min identitet, uavhengig av tid og sted. Jeg har en sterk drive på å spille andre ledere gode og være en god leder selv. Vi blir aldri utlært og det finnes ingen fasitsvar i ledelse.»

– Har du integritet, lar du være å gjøre det du vet er galt – uavhengig av om du risikerer å bli tatt eller ikke. Som leder har du også et særlig ansvar for å følge opp dårlig atferd. Det krever mot og tydelighet. Dessverre er vi ofte konfliktsky, og når vi ikke sier fra om dårlig atferd, blir vi en del av problemet. Vi kan ikke i det ene øyeblikket snakke om flotte verdier og i det neste akseptere det motsatte. Det er den faktiske atferden som blir retningsgivende, ikke hva som står på et papir eller predikeres. Som leder er du en rollemodell, uansett om du vil det eller ikke. Folk rundt deg ser hen til hva du gjør, mener hun.

Unge stiller krav

I noen virksomheter kan det være en stor utfordring å endre, også når det gjelder atferdsverdier. – «Vi har alltid gjort det sånn her» er dyre ord for næringslivet. Unge mennesker i dag er mye mer opptatt av mening enn før. De tiltrekkes av selskaper som står for noe, som vil gjøre en forskjell i samfunnet utover å bare tjene penger. Å ha positive verdier som etterleves, blir et konkurransefortrinn, mener Henriette Grønn.

De gode verdiene kommer ikke av seg selv. Det må gjøres et godt stykke arbeid med å finne dem, og det må gjøres i fellesskap, understreker hun: – De ansatte må involveres, for alle virksomhetskulturer er unike. Og ingen kjenner hvor skoen trykker bedre enn de som jobber der. Hva kjennetegner vår kultur? Hva er viktigst for oss? Hva må vi slutte med? Hva må vi gjøre mer av? I Lederne har vi jobbet oss fram til tre verdier: tydelig, inkluderende og troverdig. Og de må fylles med innhold og tas eierskap til, så de ikke bare står der som fine ord på veggen. En ting er å finne de gode verdiene, en annen ting er å etterleve dem, og evaluere jevnlig hvordan det går: Hva får vi til? Hva får vi ikke til, og hvorfor? – Verdiene må brukes hver dag! De må være tema i hverdagen, på allmøter og i utviklingssamtaler. Den enkelte må ta dem inn over seg, og vi må minne hverandre på å etterleve dem.

Eksempelvis i Lederne må vi stille oss dette spørsmålet hele tiden: Er atferden eller beslutningen inkluderende, tydelig og troverdig? Hvis ikke, må vi korrigere atferden eller beslutningen så den blir i tråd med verdiene.

I dette utviklingsarbeidet er topplederen veldig viktig. Når det skal skapes nye vaner eller bygges ny kultur må lederen ta ansvar og gå foran som den viktige rollemodellen han eller hun er. Faktisk må alle ta et lederansvar, uansett formell lederstilling eller ikke. Vi kan ikke skylde på andre for vår egen uetiske oppførsel, understreker Henriette Grønn.

Rekruttering

Mange selskaper kan bli mye mer bevisste på å ansette gode rollemodeller. Hvor vanlig er det å snakke om etikk og verdier i jobbintervjuer? Og hvem tenker på det når man skal identifisere hva slags søkere man vil ha? – Hva ville det ikke gjort å stille flere spørsmål knyttet til verdier og atferd allerede i rekrutteringsarbeidet? Gjerne ved bruk av et etisk dilemma. Fagkompetanse har altfor stor vekt i norske lederansettelser. Vi forfremmer de faglig dyktige, uten særlig vekt på om de også er egnet eller motiverte til å bli gode ledere for andre. En CV er vel og bra, og tilstrekkelig fagkompetanse er selvsagt en forutsetning, men enda viktigere er dine rollemodellegenskaper som leder.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av god og dårlig ledelse er enorme. Jeg forbauses fortsatt over hvor lite vekt vi legger på holdning og rollemodellatferd ved ansettelser. Det har kostet mange virksomheter dyrt i ettertid, mener Henriette. Skal man lykkes må verdiene gjennomsyre virksomheten, og rollemodellene må være klar over det ansvaret de har.

– Vi må ha noen konkrete, korte og relevante etiske retningslinjer i bunn, så folk husker dem, og de må være tilpasset den enkelte virksomheten. Men de må følges opp av faktisk rollemodellatferd og gis innhold i det daglige, ellers er de bare et papir i en skuff og glemmes, slår Henriette Grønn fast.

Lynkurs i Oslos innvandrermiljø. Terningkast: 5

17

Jeg er født og oppvokst i Oslo, og har bodd i byen i 96% av livet. Likevel kjenner jeg bare deler av min egen hjemby. Enda mindre vet jeg hva det vil si å være innvandrer her. Den siste måneden har det gått opp for meg hvor lite jeg egentlig vet. Ikke en dritt.

Tilfeldighetene gjorde at jeg leste Tante Ulrikkes vei og To søstre (bedre sent, enn aldri) i sommerferien, etterfulgt av NRK-serien «17» , som sender siste episode av første sesong i dag. Alle tre handler om det samme: Innvandrermiljøet i Oslo Øst, nærmere bestemt Groruddalen. Særlig handler de om det å være ungdom og vokse opp i en segregert del av Oslo.

Begge bøkene fortjener terningkast fem. Tante Ulrikkes vei trengte litt tilvenning pga språket, og To Søstre tålmodighet pga lengden, men begge er solide. Nettopp det at de er så ulike i formidlingen av samme tema, gjør at de utfyller hverandre.

Tv-serien «17» står til terningkast seks. Jeg slukte den i et jafs. Klarte ikke å stoppe. Litt som Skam, som den også har tydelige paralleller til. Da hovedpersonen følte at Stovner var kjærlighet, mens Oslo Vest og en penthouse i Bjørvika virket kald, så skjønte jeg ham godt. Selvsagt ser byen slik ut for ham. Så annerledes Oslo ser ut, helt avhengig av hvilken byboble vi lever i.

Men det er kombinasjonen av disse tre som virkelig gjorde inntrykk. De utgjør et lynkurs i Oslos innvandrermiljø. Jeg opplever å ha lært mer om innvandrermiljøet i Oslo gjennom denne trioen, enn jeg har gjennom alt av nyheter og annen samfunnsinfo over de siste tiår. Om det noe som øker innsikt, forener og reduserer fordommer, så er det nettopp levende formidling som dette.

Om du ikke har lest bøkene eller sett serien på nrk.no/tv, så anbefaler jeg dem på det varmeste – og helst i samme åndedrag.

En særlig takk til NRK, som produserer så mye banebrytende og meningsfull tv. Vi er heldige.

#OsLove #kæbe #schpaa

Dilemmaet «spille andre gode»

IMG_5385

Min visjon har i mange år vært å spille andre gode, og jeg er ikke alene om det. Budskapet høres så enkelt og meningsfullt ut, det er hyppig brukt, men hvor godt er det egentlig? Uttrykket har i alle fall noen innebygde dilemmaer i seg.

For det første, om det å «spille andre gode» tolkes bokstavelig, er det riktig å spille andre gode selv om de om de ikke er bra for virksomheten, eller representerer verdier som er i strid med dine egne? Om du ble tilbudt en spennende jobb i en av verdens mest ettertraktede arbeidsplasser, eksempelvis Det hvite hus, ville du tatt jobben om den var å spille sittende president Trump god? Burde uttrykket heller være «spille gode mennesker gode»? At vi er selektive med hvem vi spiller gode? Eller er det nettopp der du kan gjøre en størst forskjell, der du kan spille en god som virkelig trenger det, det rette stedet å bruke ressursene dine?

For det andre, det er en innebygd kvinnedimensjon i det å «spille andre gode». Min erfaring er at kvinner, i større grad enn menn, mer naturlig setter seg selv litt til side. Menn er generelt bedre på å spille seg selv gode, og la andre spille dem gode. Både menn og kvinner har noe å lære her. Det finnes selvsagt også mange unntak blant begge kjønn. Likevel, i et samfunn hvor de fleste toppledere fortsatt er menn, og gjerne godt voksne menn fra en generasjon hvor kvinner ikke tok like mye plass innen ledelse som i dag – hvordan kan vi finne en bedre balansegang?

For det tredje, om vi bruker all vår energi på å spille andre gode, gjør vi oss selv for små? Og hvor mye energi kan vi bruke på å spille oss selv gode, uten å bli for narsissistiske? Ingen av delene er bra, og ingen av delene er god ledelse.

Jeg får eksempelvis jevnlig høre at jeg «er god til å markedsføre meg selv», og særlig fra mennesker jeg ikke har jobbet direkte med. Hver gang noen sier det, lurer jeg på om det er ment som et kompliment eller som en fordekt fornærmelse. Kanskje er det begge deler? Samtidig, er det et snev av jantelov her? Og i så fall, hvordan finne den gode balansegangen mellom å dele erfaringer og markedsføre egen business eller jobbaktiviteter, og samtidig ikke virke for selvopptatt? Er det forenelig å spille andre gode og samtidig markedsføre seg selv?

Uansett svar, alt som tilsynelatende virker udelt positivt har også sin akilles. Det er livets yin og yang. Alt handler om å finne balanse blant motkrefter på et eller annet vis. Derav også utfordringen.

Jeg vet ikke om jeg endrer visjonen min ennå. Det skal få marinere litt til. Viktigst er det å ha et stadig mer bevisst forhold til hva vi bruker tiden og ressursene våre på. For vi gjør en forskjell, bevisst eller ei, i den ene eller andre retning.

#stolpåprosessen

Tiden for de store tanker: Visjon, misjon og strategi

IMG_5116

Lurer du på hva forskjellen er mellom visjon, misjon, verdier, strategi, mål og tagline?

Da er du i godt selskap. Det finnes ikke et universelt fasitsvar på spørsmålet, verken akademisk eller blant ledere, men det finnes mange gode forsøk.

Begrepene brukes til dels om hverandre, og det finnes også andre og nyere trendbegrep som er ment å dekke det samme. Hvilke begrep du bruker er derfor mindre viktig, bare de henger på greip for deg og dine.

Det sentrale her, og særlig for toppledere, er å forstå det underliggende behovet de er ment å dekke. Det er å identifisere og kommunisere virksomhetens hvorfor, hva og hvordan.

Her følger en tilnærming jeg har god erfaring med og gjerne deler:

Visjon

  • En visjon er et langsiktig, inspirerende mål du (eller virksomheten) aldri helt når.
  • Visjonen uttrykker virksomhetens fundamentale eksistensgrunnlag og bør på plass først. Hvorfor virksomheten i det hele tatt er til, hvilken hovedforskjell den skal gjøre i samfunnet.
  • Visjonen er virksomhetens ”hvorfor”. Eksempelvis, ”To make people happy”, ”Gi lokale ideer globale muligheter” eller ”Bygge gode ledere”.
  • Visjonen skal videre oppleves meningsfull for de som jobber der, slik at de opplever å være en del av noe større enn seg selv. Den skal være kort og tydelig, maks en setning og med få ord. En god visjon huskes lett av alle som kommer i kontakt med den og skiller virksomheten fra andre.
  • Om du ikke har en god visjon på plass, tar du ikke ut det strategiske potensialet.
  • Visjonen er all kommunikasjons mor i virksomheten. All kommunikasjon skal ta utgangspunkt i denne.
  • Den bør brukes i alt fra rekrutteringssammenheng, slik at du kun ansetter mennesker som drives av samme visjon, til noe alle beslutninger syretestes mot. Still deg alltid spørsmålet; vil denne beslutningen føre oss hakket nærmere visjonen? Av to alternative beslutninger, hvilken vil støtte best oppunder visjonen? Videre, uansett hvor dyktig en person virker, om vedkommende ikke inspireres av visjonen, blir rekrutteringen neppe vellykket. Om du særlig inspireres av og vil bidra til å gi lokale ideer globale muligheter, begynn i Innovasjon Norge. Om dette derimot ikke er en meningsfull visjon for deg, let videre.

Misjon

  • En misjon beskriver kort hva slags virksomhet det er, «hva» slags produkter og/eller tjenester den leverer. Den sier hvordan du i kjernen skal levere på visjonen.
  • Den skal helst ikke være lenger enn to presise setninger. Så selv om du har lyst til å skrive mye, tving deg til å kutte det ned til et minimum. Si det folkelig, rett frem og så forståelig at det står godt alene. Det kan også være en god øvelse for tankens klarhet og enkel kommunikasjon, ikke minst innen komplekse og omfattende virksomheter. Hva er det viktigste, og prøv å se virksomheten utenfra også. Eksempelvis, ”Lederne er en partipolitisk uavhengig organisasjon for ledere i norsk arbeidsliv. Vi tilbyr trygghet, lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå.”
  • Misjonen bør på plass samtidig med visjonen. Begge to kan endres med jevne mellomrom, men formuleres i et langsiktig perspektiv.

Verdier

  • En virksomhet er tjent med å fastsette noen kjerneverdier og etterleve disse. De bygger ønsket kultur og atferd både internt og eksternt.
  • Eksempler på verdier er modig, tydelig, ærlig og raus.
  • Verdier styrer atferd, og vi velger kontinuerlig hvordan vi oppfører oss og hvilke beslutninger vi tar.
  • Av alle gode og attraktive verdier, hvilke skal være aller viktigst å leve etter i din virksomhet? Hva skal kjennetegne akkurat den?
  • Det ideelle antallet er tre verdier. To viser ikke nødvendigvis ønsket bredde og utfordringen er normalt motsatt – å kutte dem ned til tre. Vi har problemer med å huske og etterleve mer enn tre skikkelig, så se det som trening i å prioritere hardt. Ikke gi deg før dere er nede i tre.
  • Ulike grammatiske varianter kan brukes, som mot eller modig. Vær gjerne konsekvent, uansett form, men viktigst er det at verdiene gir mening for deg.
  • Når verdiene er besluttet, bruk tid på å diskutere hva de betyr for dere i praksis, i ulike situasjoner. Her er det ingen fasitsvar, bare viktig å avklare og forankre en felles forståelse.
  • Verdiene er også ment å vare langsiktige, men kan selvsagt også endres med jevne mellomrom.

Mål

  • Et mål kan være alt fra selve visjonen til et omsetningstall, kundetilfredshet, lønnsomhet eller produktutvikling. Et mål kan også knyttes til personlig utvikling eller et vellykket arrangement.
  • Det er avgjørende å sette konkrete mål. For mange virksomheter har ikke brukt nok tid på å sette gode mål og deretter forankre forståelsen av dem. Resultatet blir at folk løper i ulike retninger og mye ressurser går til spille.
  • Det er også viktig å ikke sette for mange mål. Om vi svømmer i antall mål, blir det nesten det samme som å ikke ha mål i det hele tatt. Derfor er det viktig å bruke tid på å snevre inn hvilke mål som er aller viktigst. De bør være så få at alle husker, forstår og inspireres av dem.
  • Mål kan være månedlige, kvartalsvise, årlige eller mer langsiktige. For stor overvekt av kortsiktige mål er sjelden bærekraftig.
  • Tallmål oppleves ofte mindre inspirerende enn mer meningsfulle mål. Prøv derfor å omformulere tallmål, og i alle fall ikke bare ha slike.
  • Gode mål gjør at vi klarer å prioritere hva vi skal bruke tid på, i smått og stort. Av alle aktiviteter du kan bruke tid på i dag, hvilke er viktigst for å nå målet?

Strategi

  • Strategien skal svare på «hvordan» du skal nå visjonen og betyr i sin enkleste form en plan. En plan for hvordan du skal nå visjonen, et delmål, komme deg fra A til Å.
  • Den kan bl.a. inneholde en analyse, milepæler, delmål, tidslinje og tiltak, men behøver ikke inneholde noen av disse.
  • Planen kan være så enkel eller komplisert du mener er formålstjenlig.
  • Strategien bør derimot inkludere hvilket hovedmål den er knyttet til, så det ikke er tvil om hva du ønsker å oppnå.
  • Strategisk er det motsatte av operativ, som er mer ad hoc. Operativt vi gjør aktiviteter som isolert sett virker fornuftig, men som er mer løsrevet og ikke nødvendigvis en gjennomtenkt aktivitet i en større helhet. Det fleste virksomheter er mye bedre på det operative enn det strategiske, for det strategiske krever mer.
  • En strategi kan og bør lages på mange ulike nivå i virksomheten. En overordnet forretningsstrategi for virksomheten bør inkludere visjonen, misjonen og verdiene, men du bør også vurdere å lage enkle strategier for delmål og ulike forretningsområder. Omfanget avhenger noe av virksomhetens størrelse.
  • Tradisjonelt har HR, Kommunikasjon, Marked, Økonomi, Produktutvikling og andre kjerneområder utviklet sine respektive strategier, som alle bør henge sammen og fremme den samme visjonen og overordnede strategien. Det er det normalt daglig leders ansvar å påse.
  • Daglig leder er den enkeltpersonen som har tydeligst ansvar for å tenke helhetlig. Om daglig leder ikke selv er utpreget strategisk i tankesettet, bør det hentes inn ressurser som er det.
  • En strategi kan vare over flere år ned til få uker.

Tagline

  • Begrepet ”tagline” kommer fra markedsføring og kalles også en ”slogan”.
  • Det er en setning eller uttrykk, gjerne knyttet til et produkt eller merkevare, laget i markedsføringsøyemed. Nikes ”Just do it”, McDonalds ”I´m lovin it” eller ”Mellom barken og veden» er eksempler på taglines.
  • En tagline kan forveksles med en visjon, da den også er kort og fengende. Visjonen skal si noe om hvorfor virksomheten finnes og hvilken hovedforskjell den gjøre i samfunnet. Dens ”why”. En tagline gjør normalt ikke det. Den har kun som formål å selge produkter og styrke merkevaren.
  • Har normalt relativt kort levetid, med noen særs vellykkete unntak.

Til slutt, felles for de alle er at de må jobbes frem i felleskap for å sikre en felles forståelse og forankring. Ellers blir det fort noe som havner i arkivet eller brakk på skrivebordet. Om ansatte skal ta noe i bruk og endre atferd i felles retning, må de føle eierskap til det. Kjenne seg igjen. Bli motivert av det. Ikke bare få noe tredd nedover hodet av toppledergruppen. Involver derfor de ansatte bredt.

Håper dette var til hjelp og i alle fall stimulerte egen tankevirksomhet. For dette er for viktig til å ikke prøve å sette seg inn i. Snakk med kolleger eller andre om hvordan dere kan bli mer strategiske. Det er antagelig noe av det mest lønnsomme dere bruker tid på over tid, og hvor forbedringspotensialet er størst.

#youcandoit #wecandoit #visjon #misjon #strategi #verdier #mål #tagline

Et fremtidsrettet lederbegrep

IMG_3980

Vi som har jobbet noen år, har opplevd gleden av å ha gode ledere – og energitapet ved det motsatte. Hvem vi har som leder har mye større påvirkning på oss enn vi tror. Ja, vår nærmeste leder er hovedgrunnen til at vi trives og tar ut potensialet vårt, eller mistrives og slutter.

Gode ledere er rett og slett den viktigste enkeltstående faktoren til verdiskapning i arbeidslivet og et bedre samfunn. Så hvorfor lykkes vi ikke bedre med å fostre gode ledere?

Universiteter og høyskoler gir oss god faglig kompetanse på en rekke viktige virksomhetsområder, som økonomi, strategi og forretningsmodeller. Lang ledererfaring er selvsagt også nyttig, men verken utdannelse eller erfaring viser seg å være den avgjørende faktor i om andre ser deg som en god leder. Langt derifra.

Organisasjonen Lederne har spurt over 250 medlemmer landet rundt gjennom 11 workshops, og 2195 personer har svart på en medlemsundersøkelse på sms.

Det særs interessante er at alle, på tross av mangfold og tilsynelatende ulikheter, har svart akkurat det samme. Vi er dønn enige i dette landet om hva god ledelse er – og ikke er.

Først hva det ikke er. God ledelse handler ikke om personalansvar eller sjefstitler. Vi er enige om at vi har møtt mennesker med titler og formelt personalansvar, som vi ikke ser på som ledere. Vi har også møtt mennesker uten titler og formelt ansvar, som vi ser på som ledere.

Arbeidslivet er i stadig endring og det er forståelsen av lederbegrepet også. Det tradisjonelle skillet mellom ledere og ansatte viskes gradvis ut. Det hierarkiske og tittelbaserte lederbegrepet resonnerer ikke like godt lenger.

Ledelse handler derimot i stor grad om noe vi gjør. Mange har kalt det rollemodellatferd.

Lederne har, som mange andre organisasjoner og virksomheter, definert ledelse på en begrensende, teknisk og noe gammeldags måte. Hvor titler, personal- og økonomiansvar har vært enerådende for om du defineres som en leder eller ikke.

Det har Lederne nå tatt konsekvensen av. Vi setter strek over vår gamle lederdefinisjon og bytter den ut med en vi enes om og motiveres av:

Ledelse handler om noe vi gjør – ikke bare om den tradisjonelle begrensningen til personalansvar og titler.

Ledere tar ansvar og er oppriktig interessert i menneskene rundt seg. De skaper resultater ved å spille andre gode. De lytter, lærer og deler. De er beslutningsdyktige, tydelige og ærlige. De motiverer til innsats for felles mål. Gode ledere er rollemodeller for andre.

Du synes kanskje dette høres selvfølgelig ut? Ja, da er du enige med medlemmene våre, men det er ingen selvfølge i arbeidslivet.

Vi ansetter fortsatt for mange til lederstillinger fordi de er dyktige i andre fag enn ledelse, eller fordi de har en imponerende CV. De som er mest opptatt av egen makt, status eller posisjon, bør også siles ut. Vi må begynne å sette folk i lederstillinger som ser som sin hovedoppgave å bli en god leder. Fra toppleder og utover spres atferd som ild i tørt gress. Derfor er det så sabla viktig at rollemodellatferden starter allerede med topplederen.

Det gjelder også de rammer virksomheter har skapt over tid, som begrenser fostring av god ledelse. Når ledere forventes å bruke hoveddelen av arbeidstiden sin på planlegging, budsjettering, rapportering og KPI´er, så levnes det liten tid igjen til å utøve god ledelse – som i stor grad handler om nok tid med menneskene rundt seg.

Slik kan vi fortsette. Det er nok å ta tak i fremover.

Digitalisering, delingsøkonomi, Internet of Everything og globalisering er tidsåndens buzz words, som de færreste har et nært og inngående forhold til. Norsk verdiskaping handler vel så mye om å bygge gode ledere, for de vil ansette de rette folkene, motivere og beholde dem, bygge gode team, og sammen vil de håndtere digitalisering og annen innovasjon som trengs i virksomheten. La oss ikke gjøre det mer komplisert enn det behøver å være. La oss bruke kreftene på å bygge god ledere. Da ordner mye seg selv.

Vi håper vi får hele Norge med oss på dette skippertaket i tiden som kommer, inkludert arbeidslivets parter. Dette vil komme oss alle til gode.

Ledernes nye visjon er å bygge gode ledere, et inspirerende og langsiktig mål vi skal strekke oss etter. Det skal vi gjøre i tråd med hva medlemmene våre forbinder med god ledelse. Rom ble ikke bygget på en dag, men vi bretter opp ermene og ser fremover. Det skal i alle fall ikke stå på viljen og innsatsen. Nå vet vi hva vi står for og hvilken forskjell vi skal gjøre i det norske samfunn. Lederne skal bygge gode ledere.

#ledelse #rollemodellatferd #godeledere #heiaNorge #wecandoit