Jeg leste den venstre boken først, fordi jeg trodde den handlet om kunsten å snakke med fremmede. Det gjorde den i grunnen ikke. Det gjorde derimot boken til høyre. Begge har likevel en fellesnevner: møter mellom mennesker.

Først litt innsikt fra Gladwells bok. Den handler om hvorfor vi er så elendige på å oppdage andres løgner. Forskning viser at selv profesjoner som lever av å avsløre løgner, som politi, dommere, etterretningseksperter og terapeuter, bommer like mye som resten av oss. Vi skulle kanskje tro at evolusjonen hadde utviklet den nyttige evnen til å gjennomskue andre, men den gang ei.

Evolusjonen har ledet oss til en mer nyttig egenskap: en grunnleggende antagelse om at folk snakker sant. Vi tror at folk flest er ærlige. Og det gjør vi av gode grunner.

For det første, folk flest ER ærlige. Det er en liten gruppe mennesker som står for summen av løgnene. Nettopp derfor er det ikke viktig for menneskeheten å avsløre løgnere. De er for få.

For det andre, i et samfunnsmessig perspektiv er det negativ ressursbruk å mistenke alt og alle for å ikke snakke sant. Verden ville stoppe opp om menneskeheten mistenkeliggjorde andre. Derfor er det lønnsomt at vi antar at folk er ærlige. Kostnadene er trivielle. Ja, vi blir lurt innimellom, men det er prisen for et velfungerende samfunn.

Videre, denne hangen til å tro på andres ærlighet er usedvanlig sterk. Så sterk at det er ikke nok med noen varsellamper. De bortforklarer vi, for vi vil så gjerne tro det beste. Varsellampene må blinke så massivt at vi ikke lenger har noe valg. Først da kaster vi inn håndkleet. Det var det viktigste jeg lærte av Gladwells bok.

Men så over til den vinklingen jeg egentlig ville fordype meg i: Hvordan skape meningsfulle møter med andre? Det er temaet i boken «Face to Face».

Vi tar oss alt for sjelden tid til å virkelig se menneskene foran oss. Vi har ikke tålmodighet til å investere i den gradvise prosessen det er å bygge en meningsfull relasjon. Vi er mer opptatt av å få ting gjort og utkvittert, enn å forstå hva som motiverer andre og hva de er opptatt av. Det er litt ironisk, fordi det å virkelig bli kjent er den beste måten å få ting gjort på, både kortsiktig og langsiktig.

Fremveksten av sosiale medier sulteforer mennesker på nære og ekte relasjoner. Et amerikansk studie i aldersgruppen 19-32 år viste at de 25% som bruker sosiale medier mest, føler seg dobbel så ensomme som de som bruker sosiale medier minst. Sveiping med Tinder, Grindr, Snap og Instagram er transaksjonelle, verken mer eller mindre. Å møte folk ansikt til ansikt i den virkelige verden er avgjørende for å virkelig se hverandre og knytte ekte bånd.

Alle mennesker søker dype, nære, meningsfulle bånd med andre mennesker. Det er hva livet handler om. Vi har alle usikkerhet og tvil i oss. Og alle ønsker å bli sett, forstått, hørt, respektert og bli sett på som verdifulle.

En måte å komme dette behovet i møte på, er gjennom den gode samtalen. Den foregår ansikt til ansikt. Den fanger opp kroppsspråk, blikk, stemmen og de små tegnene, ikke bare ordene. Tegnene responderer og endres under samtalen, og skaper den nødvendige dynamikk og respons. De gode samtalene er også helt gratis. De handler ikke om hvem du kjenner eller hvor mye penger du tjener. Og alle kan lære seg det gjennom trening.

Her følger 10 råd til en nær og meningsfull samtale:

1. Vær oppriktig interessert. Om du ikke er oppriktig interessert i den du skal møte, blir det vanskelig å få til noe meningsfullt. Jeg bruker normalt noen minutter på å sette meg i en «interessert tilstand» rett før jeg skal treffe noen. Rett og slett for å bli påskrudd når vi kommer fra noe annet. Om det er med en fremmed, gjør jeg ofte litt kjapp research eller reflekterer litt rundt den jeg skal treffe. Hva er det de virker opptatt av? Det kan være noe så enkelt som en kjapp titt på Facebook, Insta, Google, eller annet. Ikke bare fordi jeg søker mer innsikt, men fordi det setter meg raskt i interessertmodus. Skal jeg møte noen jeg kjenner godt, handler minuttene før om å tenke på hva vi snakket om sist, hvor jeg tror de er i livet og hva som opptar han/henne nå. Vær interessert i den du har foran deg.
2. Vær autentisk. Om vi gjemmer vårt autentiske selv for å imponere noen eller være noe vi ikke er, mister vi muligheten til å bygge et ekte bånd med et annet menneske. Det er ikke alltid lett å være seg selv, særlig fordi det gjør oss mer sårbare, men det er samtidig helt nødvendig om vi ønsker å oppnå noe meningsfullt. Når vi viser sårbarhet, er det enklere for andre å åpne opp. Det bygger tillit å vise at vi famler innimellom. Mennesker føler det når du ikke er autentisk, og det skaper automatisk en barriere. Tør å være deg selv.
3. Ikke ha en skjult agenda. De beste samtalene handler ikke om at noen skal ha noe fra deg utover her og nå, eller har en skjult agenda. Det er verdien av samtalen i seg selv som er målet. Ellers preges samtalen for mye av en underliggende mistro eller ubalanse.
4. Ha nok øyekontakt. I boken «Face to Face» mener forfatteren at øyekontakt er det aller viktigste grepet for å bygge nærhet og vise ekte interesse. Øyekontakt er viktig. Den sier «jeg ser deg». Forskning viser at 7-10 sekunder er ideell lengde om vi er to. I en gruppe bør øyekontakten vare i 3-5 sekunder. Lenger enn dette skremmer folk vekk.
5. Lytt aktivt. De fleste av oss tenker mer på hva vi selv skal si, mer enn å følge med på hva som blir sagt. Vi venter på at den andre skal bli ferdig. Vi avbryter for ofte. Som Stephen Covey så fint sa det: «Most people don´t listen with the intent to understand; they listen with the intent to reply”. Mennesker føler seg verdifulle når de virkelig blir lyttet til, hvilket igjen bygger tillit og respekt. Så følg med på det som blir sagt mens det sies. Og prøv å ikke avbryte.
6. Vær tilstede. Legg mobil og PC helt vekk. Skru på lydløs og ikke multitaske. Multitasking signalisere ikke bare manglende respekt, det kan også suge luften ut av rommet. Det er svært få ting i livet som ikke kan vente en time på et svar. For det er ikke nok å høre hva som blir sagt, om andre ikke opplever at vi virkelig lytter. Vis tilstedeværelse og respekt. Er det noe som ikke kan vente, som midt i en budgiving på nytt hus, så book om samtalen eller gi beskjed i starten av samtalen. Da vet den du møter at mangelen på full tilstedeværelse ikke handler om ham/henne.
7. Still spørsmål. Gjennom spørsmål viser du interesse og nysgjerrighet. Gjennom spørsmål får du mer innsikt. Som kloke Dalai Lama sa: «When you talk, you are only repeating what you already know. But if you listen, you may learn something new”. Jeg tenker ofte ut noen få spørsmål i minuttene før vi skal treffes, så jeg vet at samtalen kommer godt i gang. Deretter kommer gjerne oppfølgingsspørsmålene av seg selv. Ikke bombarder med spørsmål, det kan oppfattes slitsomt og aggressivt. Pust og la samtalen skli naturlig. Ta pauser så den andre også slippe til.
8. Lær noe. En sunn tilnærming til livet er at vi har noe å lære av alle mennesker. Absolutt alle. Enhver god samtale vil utvide vår forståelse av verden. Et annet menneskes kunnskap, refleksjoner og innsikt gir oss verdi. Så gå inn i enhver samtale med mål om å lære noe.
9. Vær rolig. Ro skaper trygghet og tillit. I en urolig verden, er trygge og rolige mennesker noe vi tiltrekkes av. Så ikke vær redd for stillhet, å ikke vite svarene eller ha de beste rådene. La dere reflektere og undres sammen.
10. Velg gjensidighet. Ingen nærhet eller bånd, uansett hvor kortvarige og flyktige, kan oppstå uten en form for gjensidighet. Om et annet menneske utrykker null interesse for deg, mister du fort interessen. Livet handler om å gi og få. Jeg har vært i mange middager, plassert mellom to fremmede, hvor jeg føler jeg må holde samtalen i gang alene. Hvor ofte har du stilt spørsmål på spørsmål og vist interesse, mens knapt et spørsmål kommer i retur? Eller at alle svar er enstavelsesord? Det skjer for ofte og er dønn kjedelig, men livet går videre. Prioriter tiden din, så langt som mulig, på mennesker som viser gjensidighet. Livet er for kort til noe annet.

Noen av de vakreste stundene i livet skapes når vi går utenfor komfortsonen. Så gå oftere ut av komfortsonen og inviter en fremmed eller kjent på en god kopp kaffe. De fleste svarer ja, og du lever greit med de få som avslår. Sett av god tid. La humla suse. De beste samtalepartnerne kan også få deg til å forstå deg selv bedre. Og hvis ikke det er meningsfullt, så vet ikke jeg.