I går ble jeg 48 år. Jeg har alltid tatt alderen min som en selvfølge og har opplevd den som uviktig. Derfor har jeg også alltid vært åpen om den. Hvorfor skulle jeg ikke det?

Alder, uansett tall, er det naturligste som finnes og er likt for alle. I alle fall for oss som er så heldige å få leve videre.

Men jo eldre jeg blir, jo oftere registrerer jeg at flere og flere kvinner ikke oppgir alderen sin. De blir stadig ”29 år igjen”. I begynnelsen smilte jeg kanskje litt. De mener å være morsomme, men nå syntes jeg ikke det er morsomt lenger.

For det vi signaliserer ved å skjule alderen vår er skam. Som om alderen er noe vi bør gjemme bort. At vi bør late som om vi er noe annet enn vi er. Det er egentlig ganske trist.

Hvilke signaler sender det til alle rundt oss? Til barna våre og samfunnet? At kvinner er mindreverdige jo eldre vi blir? At vi ikke er attraktive lenger når vi blir eldre? Hva er det for noe tull?

Alle aldre har en verdi og ingen alder er viktigere enn andre. Vi må snu tankesettet vårt som samfunn, hvor vi i dag favoriserer det ungdommelige og tar avstand fra visdom. Vi må finne en bedre balanse hvor vi ser alle aldre som attraktive faser med sin sjarm. De utfyller hverandre.

Jeg har vokst opp med tradisjonen om at det er uhøflig å spørre en kvinne om alderen. Det er en trist myte, fordi den holder skammen i beste velgående. Myten om at menn er like attraktive uansett alder, men ikke kvinner. Den tilslørte høfligheten bidrar til diskriminering.

Alle tiår har sin sjarm og sine utfordringer. Både tenårene, 20- og 30 årene har sine karakteristikker. For ikke å snakke om midtlivet i 40-årene. Her kræsjet jeg.

Jeg ville samtidig ikke vært 20 igjen, ikke 30 heller. Jeg vil være akkurat det jeg til enhver tid er. Livet er så mye bedre sånn, når vi lever i ett med alderen vår.

Jeg har vært tiltrukket av kvinner som er mye eldre og mye yngre enn meg. Alder har lite med hvorfor de fleste av oss faller for noen, med mindre du er ekstremt overfladisk. Og hvor interessante er slike mennesker uansett? Skal de få styre verdien vår?

De kvinnene som hovedsakelig spiller på sex og ytre utseende gjør også sitt til å holde sitt eget kjønn nede. Når vi signaliserer at et ungt utseende er den viktigste verdien en kvinne har, så marginaliserer vi oss selv.

Fantastiske Jane Fonda har et nydelig foredrag på TedX om livets tredje akt. Vi lever i snitt 34 år lenger nå en våre forfedre. Det er et helt voksenliv ekstra. 70 er virkelig det nye 60.

Metaforen om at livet er en kurve, hvor vi når toppen midt i livet, passer ikke lenger. Fonda bruker heller en trapp som metafor. Jo eldre vi blir, jo klokere og mer oss selv tør vi å være. Mange over 50 oppgir at de har det bedre, i motsetning til hva myten tilsier. De er lykkeligere enn de var som unge. Frykten avtar.

Kjære dyktige, flotte, sterke, modige, kloke, snille, varme, smarte kvinner i alle aldre: vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å ikke oppgi alderen vår. Vi skal være stolte av den. Bære den med rak rygg og verdighet.

Vi er alle bare en person, med det er når mange av oss er litt modigere at verden går fremover. At likestillingen og synet på kvinner endres til det bedre. Jo flere som oppgir alderen sin fremover, enten det er i Facebook-profilen eller bursdagen, jo mer likestilte og frie for skam blir vi. Jo bedre rollemodeller blir vi for neste generasjon.

Abraham Lincoln sa det så vakkert: ”Når alt kommer til alt er det ikke årene i livet ditt som teller. Det er livet i årene dine.”

La oss leve hver alder helhjertet og rope den ut med hjertens lyst.

Jeg er 48 år!