Fredag ble Donald Trump uvirkelig nok USAs 45. president. Dommedagsprofetiene er mange. Amerikanske psykologer mener han er blottet for empati og har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Frank Aarebrot minner oss på at Hitler ble demokratisk valgt. Ser vi virkelig historien gjenta seg så grovt?

Hvem er USAs nye president, når vi går i dybden og ser på historien hans? Hva driver han, hva er han opptatt av og hvorfor gjør han det han gjør?

Hvert fjerde år utforsker avisen The Washington Post livet og karrieren til de nominerte presidentkandidatene. Tanken er at innsikt i fortiden deres vil si noe om hva slags president vi får, og dermed hvordan vi best kan påvirke presidenten.

I 2016 satte avisen ned et team bestående av mer enn 20 journalister, to faktasjekkere og tre redaktører for å undersøke Trumps liv. De fikk tre måneder på seg. Resultatet er bl.a. avbildede bok.

Boken kommer ikke med noe revolusjonerende nytt, men fungerer som en godt dokumentert og (ganske) objektiv oppsummering. Skal du først lese en bok om Donald Trump, er dette en av de seriøse.

Her følger sentrale trekk ved verdens (foreløpig) mektigste leder i uprioritert rekkefølge:

• Politisk kameleon. Trump har ikke noe forhold til partipolitikk, og skiftet parti syv ganger mellom 1999 og 2012. Hans politikk er byttehandelorientert, ikke ideologisk.
• Ingen politisk novise. Selv om han ikke har hatt et formelt politisk verv, har han hele livet jobbet med og mot det offentlige og politikere. I hans bransje, eiendomsbyggebransjen, får du ikke bygget noe uten offentlige og politiske godkjennelser. Han har politiske forbindelser, har vanket i politiske kretser og donert større summer.
• Starter dagen som statsråder flest. Han har lenge begynt dagen med å gå igjennom medieoppslagene han er nevnt i siste 24 timer, hvilke han skal svare på og hvilke ignorere.
• En jeger i alt han gjør. Det er jakten som driver ham. Når byttet er fanget, enten det er damer/koner eller eiendomshandler, så mister han interessen. Han har sammenlignet sine koner med å skape en bygning. Når bygget er ferdig, er det ”no fun anymore”.
• Ekstremt opptatt av å vinne og hater tilsvarende å tape. Han er stolt av at han gjør hva som helst for å vinne. Hvordan han vinner er uinteressant for ham. Målet helliger middelet.
• Angrep er det beste forsvar. Alle angrep ender i konflikt. Når noen angriper ham, slår han så hardt tilbake han kan. Han straffer alle som stiller spørsmål ved det omdømme han selv ønsker. Rettslige trusler og søksmål er en rutinemessig del av forretningsvirksomheten hans. Han lærte dette av sin mentor, advokaten til mafiafamiliene, Roy Cohn. Cohn ble regnet for å være usedvanlig hensynsløs og motbydelig.
• Infantil og umoden. ”Han startet det”, så jeg har ikke noe annet valg enn å slå tilbake.
• Tåler ikke å miste ansikt. Antatt hans mest sårbare punkt. Reaksjonen er brutalt motangrep.
• Gulrot og pisk. Fra å rose, skryte og innynde seg i det ene øyeblikket, fyrer trusler, aggresjon, arroganse og søksmål av i neste øyeblikk. Andre er bare inne så lenge de gjør som han vil, eller han tror han har dem under kontroll.
• Spiller et nullsumspill. For ham finnes det bare vinnere og tapere. I denne spillteorien kan du kun vinne om en annen taper tilsvarende, som i sjakk, poker og fotball.
• Enstøing. Har kalt seg selv en ”lone ranger” og en enmannshær. ”You must plan and execute your plan alone.”
• Tar beslutninger på magefølelse og impuls. Kommer ofte dårlig forberedt.
• Erkekonservativt kvinnesyn. En attraktiv mann er suksessrik, mens en attraktiv kvinne er vakker.
• Karismatisk, energisk og tøff. Mange har falt for hans sterke tilstedeværelse når han vil oppnå noe.
• Omdømmekspert og markedsføringsgeni. Superlativene er mange når det gjelder Trumps evner som merkevarebygger.
• Image is everything. Han vet at det er mannen som selger, ikke eiendomshandlene. Image og det tabloide er vesentlig viktigere enn substans. Bildet av magnaten som omgir seg med vakre modeller og lever alle menns drømmeliv.
• All PR er god PR, selv om god PR er bedre enn dårlig PR.
• Gjentagelser, gjentagelser, gjentagelser. Omdømme bygges gjennom å fortelle den samme strategiske historien igjen og igjen og igjen. Trump gjør nettopp dette. Han (mis)bruker strategisk kommunikasjon til å manipulere og bruke folk. Mennesker husker og tror på det de hører nok ganger, selv når det er løgn. Han har gjentatte ganger sagt at folk er dumme og at de er villige til å tro hva som helst.
• Han spiller pressen mesterlig. Eksempelvis,
  • februar 1990 var en nyhetsintens måned. Sovjetunionens kollaps akselererte, Nelson Mandela kom ut av fengsel og Donald Trump skilte seg fra sin kone Ivana. Mandela fikk én forside 12. februar i The Daily News. Trumps skilsmisse fikk 12 forsider på rad.
  • når han ikke klarer å skaffe tredjepartsstøtte i media, faker ham dem selv under falskt navn. Han ringer inn for å plante ønskede historier. Pressen spiser det rått.
  • hans kommunikasjonsegenskaper kom til sin rett i valgkampen anno 2016, med hektiske og uoversiktlige 24-timers digitale nyheter. Det bidro til at han slapp unna med det utroligste bl.a. på Twitter.

Vi er ikke tjent med å skape fiendebilder, men ordtaket ”Keep you friends close and your enemies closer” har vel sjelden vært så passende som nå.

Den formelle valgkampen mot 2020-valget starter om snaue tre år. Caroline Kennedy annonserte sitt mulige kandidatur allerede i går.

I mellomtiden får vi håpe på det beste og forberede oss på det verste. La oss virkelig håpe at Frank Aarebrot ikke er inne på noe.

.