Husker du magien du trodde på som barn? At verden var et sted hvor alt var mulig? Drømmen om den store kjærligheten som venter der ute? Eventyrene som begynner med ”Det var en gang…”? Historien om jenten som ikke alltid ser verden som den er, men slik hun ønsker den skal være? En verden med litt magi?

Den magien er fortsatt en del av oss, selv om den kan ligge godt gjemt under ansvaret som voksen.

Farmoren min sa noe til meg som barn. At det å være snill er det viktigste egenskapen et menneske kan ha. Jeg skjønte ikke den gang hvor fundamental og god påstanden er. Vi ser den i filmer som rører oss, om vi ser etter. Heltene er de snille og varme. De som setter andre foran seg selv. De som viser sårbarhet og svakheter. Det gjør dem modige og sympatiske. Heltekvalitetene er ikke, som vi innimellom forviller oss til å tro, Barbie og Ken. Uten at det er noe galt i det. Det er bare ikke det som betyr mest, når alt kommer til alt.

Det kan virke litt ukult og naivt å fremheve betydningen av snillhet. Av magi. Vi lever i en tidvis brutal og urettferdig verden, hvor kampen for overlevelse er hard for mange. Få går igjennom livet uten nedturer, motstand og kriser. Det er en uunngåelig del i et helhjertet liv.

Om du har det kjipt denne julen, så vit at du ikke er alene og at det går over, selv om det ikke føles slik nå. Kanskje leges ikke alle sår, men vi lærer oss å leve med arrene og ha det godt igjen.

Den største trusselen er om vi tillater oss å bli mer kyniske, lukket og harde for å overleve. At det å være snill eller, gud bedre, for snill, gjør et menneske kjedelig eller dumsnilt. Eller at vi, for å overleve, må tenke kun på oss selv. At vi ikke tør stole på andre, for da kan vi blir skuffet og såret. At vi ikke må risikere noe, verken i kjærligheten eller jobb. Er det noen som drømmer om en slik verden?

For det er fristende å falle hen til bitterhet, kynisme og negativt selvsnakk når vi blir såret eller urettferdig behandlet. Eller når vi selv har feilet og påført andre smerte. Livet virker midlertidig uutholdelig og meningsløst. Det er lett å miste troen på magi og det gode i menneske i slike situasjoner.

Samtidig, er ikke det å klare å leve i ett med sunne verdier og troen på det gode i mennesket den virkelige suksessen? Magien?

Et klokt menneske, amerikanske Maya Angelou, sa at den virkelige suksessen er ”å like deg selv, like hva du gjør og like hvordan du gjør det”. Hvis ikke det høres magisk ut, så vet ikke jeg.

Ingen elsker lykkelige Disney-slutter mer enn meg, men det er selve historien som er kjernen. Det er den som griper og driver oss fremover. Vi kjenner igjen kampen mellom det gode og det onde. Vi har den inni oss hele tiden. Den er i de små og store valgene vi tar daglig sammen og hver for oss. Gjennom mange gode og snille valg, både overfor oss selv og andre, skapes magi.

Nå sitter jeg og ser på filmen ”Askepott” i 2015-versjonen. Filmen begynner med at Disney-slottet ruller over skjermen. Fyrverkeriet skytes opp mot nattens stjerner og ”When you wish upon a star” spilles over høytalerne. Jeg får gåsehud. Igjen. Akkurat som jeg gjorde når jeg var barn. Det er like forutsigbart som den norske sommeren er uforutsigbar.

For vil vi ikke heller leve i troen på at verden er et sted hvor magi skjer? Hvor det å være snill er den viktigste egenskapen? Hvor det å vise sårbarhet er ansett som modig? Hvor varme og medmenneskelighet er det lengste strået? En verden hvor vi er sterkere sammen enn hver for oss? Hvor den store kjærligheten finnes?

I dag er det julaften, magiens symbolske høytid.

La oss minne oss selv på at alt fortsatt er mulig, selv om vi har blitt voksne. Det er aldri for sent for noe som helst. I dag er den første dagen i resten av våre liv. La oss ta med oss dagens magi og Walt Disneys inspirerende sitater inn i 2017.

#magi #snillhet #wecandoit