Har du et bevisst forhold til hva målet med livet ditt er? For meg er det å ha det skikkelig bra. Det har det tatt meg 47 år å konkludere med. Virgin-grunder Richard Branson har ”happy” som sitt livsmål og mange bruker ordet lykkelig om det samme.

Det er ikke viktig hvilket ord vi velger. Det er som er viktig at vi er bevisst hva målet er, ellers er det ikke godt å si hvor vi havner.

Så hva er ditt livsmål? Har du definert det? Brukt tid på å reflektere over det? Skrevet det ned?

Altfor mange mennesker går et helt liv uten å stoppe opp. Hva vil du si til deg selv når du sitter på ditt dødsleie? Ja, vi skal alle dø en dag. Det er det eneste vi vet med sikkerhet. Det mye viktigere spørsmålet er: Hvordan har du levd?

De fleste av oss ønsker suksess i livet, men hva forbinder vi med suksess? For hva svaret er henger nøye sammen med hva slags livskvalitet vi får.

I den vestlige verden vokser vi opp med verdier om at penger, status, makt og kjendisstatus er lik suksess. At om vi bare oppnår nok ytre anerkjennelse, så har vi lykkes i livet. En topp utdanning, en ambisiøs karriere, stadig finere jobbtitler, mer makt, synlighet og gjerne kjendisstatus, en veltrent kropp, et pent ansikt, en tilsvarende vellykket familie med barn som speiler oss. Å bli sett med andre med ytre suksess. At dette er veien til lykke i livet. Men er det egentlig det?

Jeg har i alle fall til gode å møte eller lese om noen som stadfester dette. Har du? Det er selvsagt mulig å ha ytre suksess og ha det bra, men ”ha det bra”-delen skyldes oftest andre ting enn ytre suksess.

Derfor må vi jo stille oss selv spørsmålet, er vi på villspor når det gjelder samfunnets definisjon av suksess? For hva er vel oppnådd suksess om vi ikke har det bra?

I de fasene jeg har hatt mest ytre suksess, har jeg ikke nødvendigvis hatt det best. Jeg ser ingen tydelig sammenheng mellom ytre status og livskvalitet. Det betyr ikke at jeg ikke liker å ha god råd og at jeg ikke setter pris på litt luksus. Tvert i mot, er det noen som nyter å fly business og bo på luksushotell, så er det meg.

Men jeg har også ligget på en massasjebenk på luksushotell og grått. Jeg har drukket sjampis på luksuriøse steder med såkalte vellykkete mennesker og følt meg ensom.

Ja, det er sikkert bedre å være ulykkelig og rik, enn ulykkelig og fattig, men ulykkelig er fortsatt ulykkelig. Vi bør ikke se langt før vi finner endeløse kjendiser på rehab og selvmordsstatistikker. Så hvorfor fortsetter samfunnet vårt, inkl. medier, å definere suksess så begrensende og tidvis villedende?

Når jeg tenker tilbake på mine lykkeligste stunder, handler de om nærhet og moro med andre mennesker, det å få til noe sammen med andre, skape og lære noe, utvikle meg, mestring, følelsen av å oppleve ekte kjærlighet, deilig sex, flørt, latter og kos. Det er suksess for meg. Hva med deg?

Noen av mine beste stunder har også vært helt alene. Stunder hvor jeg har hatt det så bra inni meg at jeg stortrives i mitt eget selskap. Hvor jeg klarer å være tilstede. Følelsen av frihet, at alt er mulig. At jeg lever i ett med den jeg er. Når jeg har vist mot, gjort noe fint for andre, hatt en trening hvor kroppen bare funket som søren, lest en god bok, sett en fin film, lært noe nytt, bare vært stille i naturen eller gjort en positiv forskjell der ute. Kjenner du igjen følelsen?

Jeg har hatt en treårig førtiårskrise, som fortsatt ikke er helt over. Derav mye ”soul searching”. Krisen har vært vanvittig slitsom, famlende, til tider uutholdelig, men også vanvittig selvutviklende og givende. En dag, når jeg har fått den nok på avstand, skal jeg skrive en bok om den. Hjelpes, for noen intense år.

Det er likevel som i næringslivet. Store endringer er smertefulle mens de pågår, men de er noen ganger helt nødvendige og verdt det – om de gjøres av de rette grunner. Ellers er de bare endringer for endringens skyld.

Ledelse og selvledelse handler om å ha mot og kraft til å gjøre de endringene som trengs for å oppnå bærekraftig suksess. Og da er vi tilbake til utgangspunktet.

Jeg jobber med å utfordre virksomheter til å sette tydelige visjoner og mål som emosjonelt driver dem. For uten en tydelig visjon, mening og mål vi virkelig brenner for, er endringer i verste fall meningsløse og i alle fall ineffektive. Hvorfor endre masse når vi ikke har en felles forståelse og motivasjon av hvor vi skal? Hvorfor vi gjør det vi gjør?

Visjonen og målet bør ikke være å tjene 100 millioner, 1 milliard eller å bli størst. men å skape noe meningsfylt og verdifullt sammen – bære eller briste. Et sted hvor menneskene kommer før tallene. Hvor kulturen er en sammensveiset gjeng som har ryggen til hverandre, som skal gjøre en inspirerende forskjell der ute. Det er disse virksomhetene som vil gjøre det det best over tid. Ikke bare fordi de ansatte vil få det best og prestere best der, men fordi det å ha de gøy og bra sammen er en av driverne i virksomheten. Inntektene kommer da som en følge av det menneskelige, ikke omvendt.

Simon Sinek traff tidsånden godt når han utfordret toppledere til å svare på hvorfor de gjør det de gjør. Hvorfor skal din virksomhet eksistere? Hvilken forskjell gjør den i samfunnet? Hva er dens eksistensberettigelse? Uten å kunne svare tydelig og emosjonelt forankret på dette, er det usannsynlig at virksomheten vil stå igjen som en av vinnerne om 5-10 år.

Dette handler i stor grad om god ledelse. Hvem som bli lederen din er eksempelvis mye viktigere enn hvor mye du tjener eller hvor interessante arbeidsoppgaver du har. Dårlige ledere er hovedgrunnen til at flinke folk slutter og gode ledere er hovedgrunnen til at de blir.

Min oppfordring er at vi må gjøre tilsvarende bevisstgjøring med oss selv. Vi må ta ledelsen i vårt eget liv, bli gode på selvledelse. Det er dessuten en avgjørende forutsetning for å bli god til å lede andre. Jeg som brenner for og lever av dette, må i alle fall gå foran og gjøre mitt beste.

Så hva brenner du for? Hvorfor gjør du det du gjør? Bruker du tiden din på det som virkelig engasjerer deg? Hva vil du oppnå med det? Hva er dine intensjoner? Hvilken forskjell gjør du i samfunnet?

For enten du heter Richard Branson, Bill Gates eller Hillary Clinton, så er det aldri pengene som har drevet dem. Derfor slutter de heller ikke å jobbe når de har fått mer enn nok. De sier at det er tiden med familien og de nære hvor de har det best. Følelsen av å skape noe nytt eller gjøre en positiv forskjell i samfunnet. Ting som gir mening på et dypere nivå. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste om vi ikke lærer av historien og de som har erfart mer enn oss.

Så min oppfordring er at vi alle bør sette vår egen visjon og mål med livet. Gjør det som gir mening for deg, hva det nå enn er. Vi må få et skikkelig bevisst forhold til livet vårt.

Ja, det krever kanskje mot. Mulig du må kaste deg godt utenfor komfortsonen. Garantert følger det noen ubehagelige endringer med. Du må slippe tak i ting det er vanskelig å slippe tak i. Du vil få kanskje få dårligere råd en periode. Men livet er nå, ikke «en dag».

Hva er viktigst for deg? Hva skal til for at du skal leve fullt og helt, ikke stykkevis og delt? Når du en dag sitter på ditt dødsleie, hva ønsker du å kunne si til deg selv?

Mitt livsmål er å ha det skikkelig bra. Det målet motiverer meg som søren. Det skal resten av mitt liv styres etter, og det målet styres innenfra. Jeg behøver ikke lenger å bevise noe for noen andre enn meg selv. Steike, hvor godt det føles å ha kommet til den erkjennelsen.

Så kommer det naturlige og utfordrende oppfølgingsspørsmålet: hva skal til for at jeg har det skikkelig bra? Hvilken misjon, strategi, beslutninger, prosess og delmål skal til for å nå målet om å ha det bra? Hva er dine dønn ærlige svar når du stiller deg selv disse spørsmålene?

Jeg har begynt å finne en del av mine svar. Jeg håper du finner dine, om du ikke alt er en av de få som har funnet dem.

Tenk som en leder, også i ledelsen av ditt eget liv. Det er en investering og et tankesett du neppe vil angre på.

#redefinesuccess #rememberwhatmatters