Det var tøft å stå opp i dag. Deler av meg hadde mest lyst til å bli liggende under dynen. Det regner for første gang i Washington siden jeg kom. Selv værgudene gråter i dag.

Jeg vet ikke hvem som var mest overrasket over Trumps seier: republikanerne, demokratene, Hillary eller Trump selv. Uansett svar, alle – absolutt alle – ble overrasket. Analyser, tall og meningsmålinger tok feil. Jeg tok feil.

Det kom så overraskende på demokratene og Hillary at hun ennå ikke har holdt talen sin til folket. Den er hun forventet å gjøre om en drøy time. Hun må forståelig prosessere resultatet for å komme med et gjennomtenkt budskap til folket. Hva og hvordan hun sier det, blir viktig for å begynne å samle landet. Jeg kommer garantert til å gråte når hun kommer på scenen. Dette gjør vondt.

Det er mange som er skuffet, triste, bekymret og fortvilet i dag, men ingen er antagelig så skuffet som Hillary Clinton selv. Mine tanker går til henne i dag. Dette fortjente hun virkelig ikke. Hun er den beste kandidaten, men på feil tidspunkt. Zeitgeisten vil ha forandring for enhver pris. Og med forandring var ikke første kvinne det viktigste. Det var opprøret mot eliten og frustrasjon over eget liv. Livet er ikke rettferdig. Det vet alle som har levet en stund.

Hva skjedde? Hvordan kunne dette skje? Det er spørsmål det tar tid å prosessere, og vi vil opplagt ha mye å lære av svarene.

Et av svarene er at Donald Trump skjønte bedre enn noen av oss hva velgerne ønsker og tenker. Det skal han ha kred for. For han vant på demokratisk og ryddig vis. Det amerikanske folk har talt. Det vil si, det ser i øyeblikket ut som om han tapte for Hillary i antall stemmer. Etter at 92% av stemmene er talt opp har begge fått 48% av stemmene hver, med 59.095.507 stemmer til Trump og 59.248.281 til Hillary. Det er 152.774 flere stemmer til Hillary. Men det amerikanske valgsystemet fungerer ikke slik. Det er den som får flest valgmannstemmer som vinner, og Trump fikk flest.

Han gjorde det som forventet dårlig blant minoritetene og kvinner, men ikke så dårlig som forventet. Det betyr at han ikke bare har nådd de sinte, hvite mennene. Sinnet og frustrasjonen over egne liv har vært rettet mot eliten, Obama og Washington, og Hillary representerer disse. Hun sees rett og slett ikke som redningskvinnen som vil gjøre livene deres bedre. De ønsker forandring og det representerer ikke hun for halve USA.

Upopulariteten i Obamacare har antagelig også skadet Hillary mer enn antatt. At Hillary i så stor grad valgte å gå i tospann med Obama i valgkampen, kan strategisk sett ha kostet henne seieren. Selv om det var det ´rette´ å gjøre.

Det ble uhyre jevnt. Det i seg selv var ingen overraskelse. Aksjemarkedene har stupt i frykt for uforutsigbarheten Trump representerer. Heller ingen overraskelse.

Nå gjelder det å se fremover. Det er ikke noe vits i å bruke energi på det vi ikke kan forandre. Donald Trump blir USAs neste president. Så hvordan kan vi gjøre det beste ut av det? Hvordan kan vi spille ham og USA gode? Hvordan kan vi hjelpe ham å samle USA og USAs forhold til verden?

Trump er endringsagenten halve USA ønsker. For er det en ting han representerer, så er det forandring og mot. Det i seg selv kan det ligge muligheter i.

Et av spørsmålene er hvordan han har tenkt til å leve opp til de store løftene sine. En ting er sikkert, han klarer ikke å levere på dem alle. Politikk er kompromisser og ikke store valgkampløfter, men noe vil og må han levere på.

Senatet og kongressen ser ut til å bli republikanske. Det betyr at demokratene vel aldri har hatt så lite makt i USA som de får nå. Det er også historisk. Men det republikanske partiet er splittet, så det blir spennenende å se hvordan de har tenkt til å samarbeide om en felles politikk og front. Klarer de det?

Trumps tale i natt var inkluderende og raus. Han sa han skal bli en president for alle amerikanere. Han sa at det nå er tid til å samle nasjonen. Han gratulerte og takket Hillary for sin innsats for landet. Stikk i strid med alt han har sagt i valgkampen.

Er det bare et øyeblikks atypisk atferd fra hans side, eller et tegn på at han ikke er så gal som vi tror? Er han ´bare´ en smart og kynisk forretningsmann som har gjort det som trengs for å vinne? Kommer han til å bli en bedre president enn vi frykter, mer ansvars- og respektfull, nå som han har vunnet og blir verdens mektigste leder? Hvordan vil hans ego håndtere den nye rollen? Det gjenstår å se.

Nå har jeg tatt en lang dusj, kledd på meg og stått opp. Dette nederlaget må vi riste av oss så fort vi klarer. Vi må brette opp armene og se fremover. For det er det eneste konstruktive valget vi har.

Vi tapte dette slaget, men vi skal vinne kampen. Vi skylder Hillary det. Vi skylder oss selv det. Vi står fortsatt sterkere sammen og «love trumps hate». Disse verdigrunnlagene er like gyldige i dag som i går.

Vi må fortsette å kjempe for det vi tror på og vi er mange. Husk at i USA nå stemte flest på Hillary. Så jevnt var det. Dette kunne like godt vippet andre veien, men så gikk det stang ut. Shit happens.

Vi skal få en god kvinnelig leder som president i USA en dag, og forhåpentligvis i min levetid. Landet har ventet i 240 år, så hva er vel noen år til?

Den som ikke gir seg, lykkes alltid til slutt. Vi skylder Hillary og oss selv såpass.

Nå gjelder det å se fremover.