De fleste av oss tryner noe skikkelig i løpet av livet. Gjerne flere ganger. Noen ganger selvforskyldt. Andre ganger ikke.
Hva med deg? Har du dine antatt verste kriser bak deg eller er du forskånet enn så lenge?
Ledere er ikke skjermet fra å tryne, verken i kraft av sin stiling eller som privatpersoner. Tvert i mot, de har ofte særlige utfordringer og ansvar. Min erfaring er at det er vesentlig lettere å håndtere enn krise på jobb enn i privatlivet. Det kan være uhyre slitsomt når det er ditt ansvar som leder å rydde opp, men den når sjelden de sjelsettende dyp som når den inntreffer deg som person. Da skal det også godt gjøres at den ikke går utover dine prestasjoner på jobben. Så spørsmålet er ikke om du kommer til å tryne, men hvordan du best reiser deg igjen når det skjer.
For enhver investering innebærer en risiko for å feile. Det blir ingen innovasjon, ledelse, læring eller kreativitet uten feiling.
Den amerikanske sosialforskeren Brené Brown har inspirert en folkebevegelse verden rundt med sin kraftfulle og tidsriktige forskning. Hun har skrevet en rekke bestselgende bøker. I ”Rising strong” har hun studert ledere i Fortune 500 selskap, militæret og folk privat for å finne svaret på følgende: Hva har de til felles som har klart å komme styrket tilbake etter å ha gått på trynet?
Svaret er at de anerkjenner kraften i følelser og er ikke redde for å ha det ukomfortabelt. De flykter ikke videre, selv om det er den lettvinte veien til kortsiktig komfort.
Uansett omstendigheter og omfang av fallet, Brown har konkludert med at kampen tilbake er den samme for alle som lykkes. Prosessen er også lik om vi kjemper profesjonelle eller personlige kamper.
Suksessprosessen er som følger. Vi anerkjenner våre følelser og blir ærlig nysgjerrige på hva vi føler. Vi vrir og vender på historien vår til vi kommer til et sted av sannhet og erkjennelse. Vi jobber intenst med å identifisere og skille hva som er selvbeskyttelse, hva som er sant, og hva som trengs å endres om vi skal gå videre og leve et mer helhjertet liv. Vi lever denne prosessen, hver dag, til den blir en vane og den skaper intet mindre enn en revolusjon i livene våre. Vi skriver en ny slutt på historien vår basert på hva vi har lært om oss selv etter å ha trynet. Om hvordan vi kan ta denne modigere historien med oss videre, slik at vi agerer bedre med verden enn vi gjorde før. Å reise seg igjen handler om helhjertethet. Vi gir oss ikke før vi har kommet den brutale sannheten. Resultatet er at vi lærer masse om oss selv som vi ellers ikke ville vært i stand eller motivert til.
Et av Browns sterkeste budskap er at å vise sårbarhet er den største form for mot i dagens samfunn. Sårbarhet handler ikke om å vinne eller tape. Det handler om mot til å møte opp og bli sett når du ikke har kontroll over resultatet. Det handler også om trening. De lederne og menneskene som har blitt virkelig gode på å håndtere prosessen med å reise seg igjen, de har øvet. De har turt å satse og gjøre seg sårbare gang på gang.
For det er i motgang vårt mot og våre verdier blir testet. Å oppleve smerte, kamp, resignasjon, utmattelse og fortvilelse er rett og slett jævlig. Oppsiden er at ut av motgang vokser styrke og læring, om vi velger å ta de konstruktive og harde valgene for å reise oss igjen.
Alternativet er ikke særlig tiltalende. Å gjemme seg bort, late som, ta på oss beskyttende rustninger for å unngå negative følelser suger livsskiten ut av oss. Det dreper vår evne til å lede, vårt potensial, kreativitet, glede, håp, tro og sjel.
Så mye av det vi hører om mot i dag er lettvint retorikk, som kamuflerer personens frykt for å ikke bli likt og opprettholde et image av status og komfort.
Vi trenger flere folk som er villige til å vise hvordan det er å feile, utholde smerte, skuffelser og anger – for deretter å makte å reise seg igjen og komme styrket ut av det. Disse historiene finnes overalt. Du kjenner sikkert en eller flere selv.
Brown tror at grunnen til at hennes bøker har blitt så populære er to grunner: 1) Vi er lei av å være redde, og 2) Vi er slitne av å kjempe for selvfølelsen vår. For historier om mot er smittsomt. Å se andre reise seg etter motgang er inspirerende.
”Rising strong” illustrerer veien og er full av læring, inspirasjon og livsvisdom. Ikke rart bøkene hennes selger som søren. De treffer tidsånden rett i magen. Denne traff i alle fall meg.
* Fun fact: Brown refererer til FailCon in Oslo, en årlig, internasjonal konferanse jeg aldri har hørt om i min egen hjemby. Har du?
Vi er bare mennesker og plutselig blir presset og stresset for mye. Vi møter veggen og trenger en pust i bakken for å komme oss igjen. Og noen trenger noe mer enn selvhjelpsbøker å reflektere over. Noen av oss trenger behandling innenfor psykisk helsevern. Og dette er et område som fortsatt er stigmatisert. Spesielt om vi ender opp med en diagnose det tar mer enn et par uker å behandle. Det mangler fortsatt vitnesbyrd fra denne stigmatiserte verden. Hvordan man kommer se gjennom en krevende behandlingsprosess og fremstår som fullstendig rehabilitert og har lært en lekse vi ikke ville vært foruten. Vi har fått «oppgradert» toppetasjen/computeren og fått reflektert over våre verdier og hva som gjør oss til et gangs medmenneske og hva som gjør at vi lykkes og trives i jobben. Hva slags karriære som gjør oss lykkelig og som gjør at vi presterer godt. Jeg savner noe mer akademia og erkjennelser fra vitnesbyrd som viser hvordan det virkelig er å møte veggen og komme seg igjen og være et fornyet medmenneske med masse overskudd til å bruke på jobb og i privatlivet. En helhet som fungerer sammen 🙂
LikerLikt av 1 person
Ja, selvhjelpsbøker er ikke nok når det røyner på. Langt derifra. Terapi, medisiner, hvile og trekke på eget nettverk for støtte kan være helt nødvendig i de tøffeste krisene. Anerkjennelse av at det tar mye lenger tid enn vi ønsker, at få quick fixes, er også et poeng. Jeg opplever at det Brown skriver ikke er i motsetningsforhold til dette eller nødvendigvis bagatelliserer det. Avslutningsvis i boken adresserer hun også helt kort traumer o.l. som hun påpeker krever behandling og profesjonelll hjelp. Ha en fin søndag og takk for respons 🙂
LikerLiker