Harvard Business Review (HBR) har rangert verdens 100 beste ledere i år. Det er interessant lesing.

I denne eksklusive gruppen finner vi en nordmann på en imponerende 7. plass. Plassen har likevel bismak for den tilhører Jon Fredrik Baksaas som nylig sluttet som Telenor-sjef etter 26 år i selskapet. HBR har tatt utgangspunkt i status 30. april i år, ellers ville Baksaas mest sannsynlig ikke vært på listen i det hele tatt etter Vimpelcom-avsløringene.

Mer interessant er det at verdens beste leder er en heller ukjent danske. Han heter Lars Rebien Sørensen og har ledet farmasigiganten Novo Nordisk siden 2000. Hørt om ham?

Dansken kom fra den operasjonelle delen av selskapet da han overtok sjefsstolen for 15 år siden. Han erkjente at den overgangen krevde en helt annen måte å tenke på. Fra å være opptatt av prosesser, produksjon og salg, måtte han først og fremst klare å sette en tydelig strategisk retning, fremme selskapets verdier og kommunisere personlig med sine ansatte og aksjonærer.

Sørensen er tydelig på at en leders største utfordring er valget mellom kort- og langsiktig verdi. Han skjønner ledere som prioriterer kvartals- og årsresultater for å blidgjøre aksjonærer og høste raske penger. Dilemmaet er ikke enkelt. Sørensen har derimot prioritert det langsiktige brutalt og vært tydelig i sine strategiske prioriteringer. Det er hovedgrunnen til at han 15 år senere topper listen.

Han forklarer at han også, selvsagt, må stå til ansvar for selskapets aksjonærer. En måte å ignorere det kortsiktige presset er å si ”I´m going to increase shareholder value over 15 years, so hang with me – it´s going to be a little tight the next couple of years”. Sørensen har opplagt lykkes å overbevise sine aksjonærer.

Noe av det første han gjorde var tidlig å satse alt på diabetes og la mye annen business gå. Det var den gang en dristig strategi. Tenk om diabetes viste seg å ikke være den rette hesten å satse på?

Femten år senere har antall diabetikere eksplodert til 400 millioner og Novo Nordisk kontrollerer halvparten av verdensmarkedet på insulin.

Han får fortsatt høre at det å ha 80% av businessen sin i diabetes er en risikabel strategi og at han burde diversifisere. Jeg tipper at Sørensen smiler litt inni seg hver gang han hører den.

Videre har han valgt å satse sterkt og vellykket på Corporate Social Responsibility (CSR). For Sørensen er CSR bare nok en måte å investere på for å maksimere selskapets langsiktige verdi. Novo Nordisk har bl.a. etablert World Diabetes Foundation, hvor en del av omsetningen spyttes inn hvert år for å finansiere tiltak i fattige land hvor diabetes er dårlig behandlet. Dette har også HBR lagt vekt på, kaller det ESG (Environmental, Social and Governance) og inkluderer selskapets åpne og begrensede lobbyarbeid og dets ansvarlige praksis på dyretesting som viktige faktorer.

Hva skjer så med selskapet om diabetes viser seg å bli kurert? Sørensen svarer rolig: ”If we wind up curing diabetes, and it destroys a big part of our business, we can be proud, and you can get a job anywhere. We`ll have worked out the greatest social service of any pharmaceutical company, and that would be a phenomenal thing”.

Det som kan bli selskapets grav er dets visjonære mål. For Lars Sørensens uttalte visjon etter å blitt CEO i 2000 var nettopp å kurere diabetes. Dette gjør han ved å satse alt på – diabetes. Det kaller jeg integrert CSR-arbeid.

Sørensens usedvanlig ydmyke og konsensusdrevne lederstil fremstilles som skandinavisk. Han innrømmer gladelig at han har vært med å gjøre noen idiotiske feil. At han ikke kjenner seg igjen i ”verdens beste leder”-rolle, da han opplever å lede et team som samlet er ansvarlige.

Sørensen reflekterer videre over at det er typisk amerikansk å heltedyrke individer. Han poengterer at med tidshorisonter utover 10-20 år, så overtar du et selskap fra forgjengeren. Du kan være verdens beste CEO, men overtar en dårlig business. Eller den forrige lederen brukte 15 år på å bygge et sterkt selskap, for så å se den neste lederen overta og få heltestatus. Så det gjelder å se det store bildet.

Han er også bevisst at avstanden mellom ledelsen og andre i selskapet ikke blir for stor. Det er ingen private jets i Novo Nordisk, Sørensen er blant de lavest lønnede CEOs på listen og han er opptatt av å vise at hans tid ikke er mer verdifull enn alle andres.

Hans tilskriver sin egen suksess en årsak: Flaks. Nok et tegn på en ydmyk leder. Graden av flaks øker proporsjonalt med dyktighet – og Sørensen er utvilsomt dyktig.

Ikke rart Lars Sørensen ble kåret til årets leder. Og nå vet vi hvem han er.