Ledelse kan være så mangt. Vi overser ofte den viktigste form for ledelse: Kunsten å lede seg selv.

Vi lever i en tid med grenseløse muligheter. Mengden valg kan være et luksusproblem i seg selv. Når alle muligheter ligger for våre føtter, hvor bevisst velger vi? Hvordan finne vår rette plass i verden og vite når vi skal skifte retning?

Alle har et grunnleggende ønske om å lykkes. På hva og på hvilken måte vet vi ofte ikke helt og det skifter. En forutsetning for å komme nærmere svaret og øke sannsynligheten for å ”lykkes”, hva nå enn det er for den enkelte, forutsetter at du er god på å lede deg selv. Likevel nedprioriterer de fleste av oss akkurat dette.

Vi skal jobbe i 40-50 år og blir ikke lenger fortalt hva vi skal gjøre uten å stille spørsmål. Slik var arbeidslivet inntil langt oppi forrige århundre. Da var det ikke viktig å vite hva du var virkelig god på og ikke god på. Du tok den jobben du var så heldig å få og ble i den så lenge du kunne, gjerne hele livet. Slik er det ikke lenger og særlig ikke for kunnskapsmedarbeidere.

For å virkelig lykkes i dag er du nødt til å ha en grunnleggende forståelse av deg selv. Du må kjenne dine verdifulle styrker og kritiske svakheter. Du må vite hvordan du jobber best med andre, hvordan du lærer, hva slags type organisasjon du fungerer best i og hva dine dype verdier egentlig er. Først når du har tilstrekkelig selvinnsikt i dette, kan du ta kvalifiserte beslutninger om hvordan du kan skape mest verdi og virkelig lykkes. Du må med andre ord klare å lede deg selv. Du må være din egen CEO.

Du tror kanskje du vet hva du er god på? Mest sannsynlig tar du feil. Du er kanskje mer sikker på hva du ikke kan? Du tar antagelig feil der også. Undersøkelser viser at vi er overraskende dårlige på å vurdere våre egne styrker og svakheter.

All erfaring tilsier at for å lykkes bør du bruke ressursene dine på å bli endre bedre på det du alt er god på, og ikke på det du behersker dårlig. Så hvordan jobbe målrettet med å lykkes om du ikke vet hva dine styrker er? Det blir som å skyte i blinde.

Det er ikke bare styrker og svakheter som er viktig å identifisere, du bør også ha en formening om hvordan du lærer best. Gjennom å lese, lytte, samtaler, visualiere eller skrive? Du har kanskje lyst til å svare ”ja, alle de måtene”, men forskning viser at du har klare lærepreferanser selv om du ikke er bevisst dem. Så jobb med å identifisere hvordan du lettest lærer.

Videre er det avgjørende å vite hvilke verdier du har. Spør deg selv hva slags person du ønsker å se i speilet når du våkner om morgenen? Hva er det aller viktigst for deg å ta ansvar for når du søker et fullverdig liv? Ikke lyv for deg selv og si det du tror andre ønsker å høre. Det må være samsvar mellom ord og handling, ellers bare lurer du deg selv og andre. Hvilke verdier har du egentlig når alt kommer til alt?

Dernest, når du vet dette, er verdiene i overenstemmelse med det stedet du jobber? Hvis ikke vil du neppe trives eller lykkes der. Kom deg vekk. Lev i et med verdiene dine selv når det koster deg noe. Det er nettopp da de blir reelle verdier og du vil oppleve indre styrke i å ta verdibaserte valg. Du tilbringer tross alt de fleste av dine våkne timer på jobben, så vit at det er verdt å dedikere livet ditt der.

Trives du best i store eller små organisasjoner? I hva slags arbeidsmiljø presterer du best? Hvordan du best kultiverer relasjoner, anerkjenner andre og kommuniserer er avgjørende kunnskap for at du skal komme til din rett.

Det høres sikkert banalt ut å snakke om selvledelse, men det er grunner til at det skrives bøker og artikler om dette på verdens beste business-skoler. Hvorfor? Jo, fordi all forskning tilsier at for å virkelig lykkes i næringslivet over tid så må du beherske selvledelse. Og det gjelder uansett om du jobber som leder eller ikke. Så enkelt og så vanskelig.

Du kan være aldri så ressurssterk og dyktig, men om du ender i feil jobb for deg blir du en skygge av deg selv. For ingen av oss lykkes uavhengig av omgivelsene våre.

Akkurat som det er vanskeligere å skrive kort enn langt, er det å lede seg selv mer utfordrende enn å lede 10.000 mennesker. Det betyr ikke at du skal la deg stoppe av det.

Ta utfordringen og bli lederen av ditt eget liv. Det er en livslang reise og den lederjobben har du langt utover pensjonsalder. Du kan flykte fra mye, men aldri fra deg selv.

Begynn å stille spørsmål og søk tilbakemeldinger fra andre. Analyser ditt eget liv. Ikke planlegg for langt frem, men ta utgangspunkt i det neste året. For en ting er sikkert, du vet egentlig ingenting om fremtiden. Du trenger derfor ikke å ha alle svarene, bare påbegynn prosessen og stol på at reisen vil ta deg dit du hører hjemme etter hvert.

Altfor mange går et helt liv med strømmen og enten tør eller orker ikke å utfordre det eksisterende. De lever opp til andres forventninger og ting er greit nok, så hvorfor bruke tid og krefter på å rote i noe så komplisert som en selv?

Jeg kan bare si: Rot i vei. Bli bedre på å lede deg selv. Det er veien til noe bedre, selv om reisen kan være aldri så ubehagelig underveis. Et dønn ærlig møte med seg selv i speilet krever mot, for det er ikke alt du ser du liker, men det kan være begynnelsen på noe bra. Noe virkelig bra.