Husker du filmen ”Cast away” hvor Tom Hanks prøvde å overleve alene på en øde øy? Om du bytter ut øde øy med øde planet, og Tom Hanks med Matt Damon, så har du konseptet.

”The Martian” finner sted i et umenneskelig ekstremlandskap hvor ingenting overlever. Filmen er likevel varm og menneskelig. Matt Damon er god og får oss til å smile og fortvile. Vi er med ham i kampen for overlevelse mot elendige odds.

Videre er den mer drama enn science fiction. Regissør Ridley Scott har ikke latt seg friste til å overdrive effektene for å skape kunstig action. Det er befriende deilig. Du slipper å sitte halve filmen å tenke ”bør de overdrive så mye?”. Det er en av mange grunner til at Scott er en av de mest suksessrike regissørene i Hollywood. Han er sabla god på dramaturgi.

«The Martian» varer i godt over to timer, men det er få dødpunkter – og det på tross av at det bare er en skuespiller på lerretet i store deler av filmen.

Noe av det mest inspirerende er krisehåndteringen. Hva gjør du når krisen treffer? Får du panikk? Eller klarer du å beholde roen? Jo, du gjør som Matt Damon og fokuserer på å løse en oppgave av gangen. Skritt for skritt. Sten for sten. I tillegg illustrerer filmen godt at det hjelper å ha trent proaktivt på mulige krisesituasjoner når krisen først oppstår.

Videre er det en kjærlighetsfilm til verdens nerder. Den illustrerer hvor magisk det kan være å besitte enorm kunnskap og kompetanse. Å bli astronaut er bare de beste av de beste forunt. Å jobbe for NASA likeså. Det er motiverende å observere hvordan mennesker, som har viet sitt liv til læring og mestring, gjør det umulige mulig. At de i tillegg besitter EQ, etikk, samhold og stort lederskap er nesten for godt til å være sant. Men det spiller ingen rolle. Det er bare herlig å tro at det er sant i 2,25 time. For vi trenger helter som viser hva mennesker klarer på sitt beste, både alene og i team.

Hele 94% av publikum liker filmen i henhold til det amerikanske nettstedet Rotten Tomatoes. Det er usedvanlig høyt. Så oddsene er gode for at du også vil like den.

Som nordmann er det en kuriositet at norske Axel Hennie har en liten rolle. Han syntes ikke mye, men han er der. En nordmann i en stor Hollywood-produksjon. Det er gøy i seg selv.

«The Martian» er ikke en film du «må» se i 2015, men den er definitivt hvert kinobilletten.