Disney har satt opp mange musikaler på Broadway og West End med stor suksess. Du har kanskje sett eller hørt om The Lion King? Det samme har produksjonsgeniet Cameron Mackintosh med megahits som Les Miserables og The Phantom of the Opera. Oddsene for suksess er derfor store når disse slår seg sammen. Ikke minst rundt en god historie som Mary Poppins.

Det er med forventning vi går inn i Folketeateret i den gamle Opera-passasjen på Youngstorget. Klarer den å innfri? Ja, til de grader.

Først, Folketeateret er et flott teater og ideelt for en stor musikaloppsetning. Det er relativt nyoppusset og med en storslagenhet som imponerer. Selv setet jeg sitter i er mer komfortabelt enn noe sete jeg har sett en musikal fra før – i sterk kontrast til de trange og harde setene i utlandet. Er det Norges beste teater?

Deretter har produksjonen turt å satse stort. Det er risikosport i dagens teaterverden, med brutal konkurranse om et betalende publikum. Det er rundt 25 artister på scenen og live orkester. De fleste teater kutter musikerne i dag og kjører avspilt musikk for å spare kostnader. Men ikke Mary Poppins på Folketeateret. Her spares det ikke på noe. Kostymeskiftene er også helt på høyde med verdens største oppsetninger. I det hele tatt, hele produksjonen er på høyt internasjonalt musikalnivå. Vi kunne like godt sittet i London som i NY denne kvelden.

Heidi Ruud Ellingsen som Mary Poppins er en drøm. Det er mulig noen vil være uenig med meg, men jeg fristes til å kalle henne en ”triple threat”. Det er det største en musikalartist kan oppnå og er de færreste forunt. Det betyr at du både kan synge, danse og spille skuespill på toppnivå. Du er like god på alle tre, der de fleste er best på en eller to av delene. Hun har i alle fall en x-faktor på scenen i denne forestillingen. Ellingsen storspiller og forfører med sitt skjelmske smil og solide kvaliteter.

Når det i tillegg slår gnister mellom Mads Ousdal og henne, så blir det overbevisende kjemi fra scenen. Ousdal er overraskende god som musikalartist. Eller kanskje ikke så overraskende likevel? Med sin folkedansbakgrunn håndterer han dansen godt og synge rent kan han også. Aller best er han likevel som skuespiller – naturlig nok.

Både Ousdal og resten av ensemblet imponerer i steppenummeret ”Trinn for Trinn”. Jeg fikk gåsehud av begeistring. Kan det være et av de mest underholdende steppenumre som har vært gjort på en norsk scene?

Det er videre et pluss at forestliingen krydres med erfarne skuespillere som Mari Maurstad og Knut Lystad i motsats til de to barna som klarer seg strålende hele forestillingen igjennom. Både den eldre og den yngre garde leverer på scenen.

Forestillingen er full av gode melodier og mange kjente for de som har levet en stund. Et at toppnumrene er ”Intet er umulig” og intet føles umulig når vi går ut av teateret. For dette er en forestilling som er bra for sjelen. Full av optimisme, varme og med magi er det ikke bare barna som koser seg. Jeg så den med mine foreldre og vi koste oss like mye alle tre.

Forestillingen får toppkarakter fordi jeg ikke kommer på noe som kunne gjøres bedre. Alt bare satt i en herlig helhet. Det er ikke ofte Norge kan by på musikaloppsetninger av topp internasjonal kvalitet. Om du ikke har kjøpt billetter ennå så gjør det nå. For jeg håper at oppsetningen går i pluss for produsenten, så vi får flere som tør å satse stort.

Heia ”Mary Poppins” på Folketeateret i Oslo!