De to beste actionfilmfranchisene i verden er James Bond og Mission: Impossible. Jason Bourne kom som en god nummer tre, inntil Matt Damon ga seg.

Jeg gleder meg som en unge hver gang en ny film kommer. Det er høytid på kino. For selv om en actionfilm sjelden inneholder skuespillerprestasjoner eller persondrama på Oscar-nivå, så kan den være fantastisk god underholdning. Og jeg er ingen filmsnobb. God film er film som gir mening og verdi for publikum, og det er subjektivt. Jeg er fan av mye kommersiell film, ikke minst fra Hollywood, selv om det spys ut mye lavmål fra filmens vugge også. Hollywood på sitt beste er det derimot ingen som slår, selv om britene matcher på gode dager. Jeg nevner bare Dame Judy Dench og Maggie Smith – og nå sporer jeg av.

For jeg har akkurat sett den femte M:I-filmen og den lever varene. Ingen slår Tom Cruise som Ethan Hunt. Han er den perfekte actionhelt. Du kan si hva du vil om scientologien hans, men Cruise er født til filmlerret. Kombinasjonen av hans sjarmerende smil, mørke lokker, trente kropp, beinharde arbeidsmoral, verdier og intelligens, gjør ham til en filmstjerne. Han insisterer også på å gjøre sine egne stunt. Han henger faktisk på utsiden av flyet når det tar av i begynnelsen av filmen. Cruise er en tøffing både på og utenfor lerretet. Jeg lar meg inspirere av Ethan Hunt og går ut av kinosalen med energi.

Med topp biroller i Alec Baldwin, Jeremy Renner og det nye stjerneskuddet – svensk/britiske Rebecca Ferguson – er vi godt i gang. Det må jo bli en oppfølger med den slutten, som var helt perfekt. En passe dose romantikk er et must i enhver god film, selv en action.

Noe av det jeg liker aller best er at filmen treffer den perfekte balansen mellom action og persondrama. De actionfilmene som har non-stop action og null dialog bommer. For den filmen som gir oss en passe mengde action og samtidig klarer å engasjere oss i rollene og deres drama, treffer blink. Det gir den nerve. Det løfter filmen til noe mer enn bare tidsfordriv. God film klarer å personlig engasjere oss. Gjør seg relevant, så vi kjenner oss igjen på et eller flere nivåer. M:I klarer nettopp dette.

Videre har den, som James Bond, eleganse og en passe dose tørr humor og selvironi, uten å bli tullete. Det er herlig.

At den i tillegg er så proft laget på alle tenkelige og utenkelige nivåer, som bare Hollywood har ressurser til, så finner jeg rett og slett ingenting å trekke for. En actionfilm kan ikke gjøres bedre enn dette. Derfor får den en sekser, selv om den ikke er Oscar-material. For en film må vurderes ut i fra sitt formål. Sin sjanger.

Jeg storkoste meg fra begynnelse til slutt og gleder meg alt til den sjette M:I-filmen. For Cruise produserer forhåpentligvis en film til. Dette er hans baby og med så bra kvalitet er det ikke noe å lure på.

Løp og se om du liker actionfilmer.