Frank Sinatra sa i sin tid at Tony Bennett er verdens beste sanger. Jeg er langt på vei enig med ham. Han er der oppe blant de aller beste, på tvers av sjangere. Innen jazz er det ingen levende sanger som slår Tony.

Derfor var det kamp for å lete opp en billett til lørdagens konsert i Kennedy Center i Washington DC. Jeg måtte tilslutt betale en liten formue. Mer enn jeg noen gang har og antagelig kommer til å betale for en konsert. Ever. For den ble utsolgt etter 15 minutter i våres og var den store happeningen i DC. ”Alle” skulle på denne konserten. Likevel, om det er en konsert jeg skulle på, hvor penger var sekundært, så var det denne. Så billett ble det i tolvte time.

Det ble DC-fiffen og meg. For ingen andre jeg kjenner her borte ville betale så mye for en billett. What´s a girl to do? Jo, hun går alene og griper øyeblikket. Og for en opplevelse! Jeg smilte, lo, gråt, klappet og danset, om ikke alt samtidig – og det sammen med en 85-årig diva fra Long Island som satt på min høyre side. Helt surrealistisk. Salen reiste seg sikkert 10 ganger i løpet av den 100 minutter lange konserten. Jeg følte at jeg så livet mitt i revy, med sanger jeg forbinder fra ulike faser. Amerikanske jazzklassikere får meg alltid i godt humør og rører, og jazzen har fulgt meg fra barndommen. En bedre innpakning og presentasjon av favorittmusikken min, kan jeg ikke forestille meg.

Tony Bennett blir 89 år på mandag og dette er antagelig siste gang jeg får sett ham live. Han var i operaen i Oslo for et par år siden og den så jeg fra første rad. Mona Levin ga konserten seks. Jeg har lyst til å gi terningkast syv nå, om det fantes. For med et storband på 25(!) musikere og Lady Gaga som scenepartner, kunne det ikke bli annet enn innertier. Det lå i luften.

Og ja, så var Lady Gaga da. Wow. Den damen er så mye mer enn et outrert popfenomen. Mange popstjerner har laget et jazzalbum, som Robbie Williams og Rod Stewart. Ingen har likevel klart overgangen til jazz så solid som Lady´en. Hun er jazzsanger vel så mye som popsanger. Det er ikke uten grunn at Tony Bennett har valgt nettopp henne ved sin side. Jeg bøyer meg i støvet for Lady Gaga som ikke bare er en av sin generasjons store sangerinner og entertainere, hun virker å ha bena imponerende godt plantet på jorden. Det står det respekt av. Jeg kom for å se Tony Bennett, og gikk ut som fan av Lady Gaga. Håper hun fortsetter å synge jazz videre i sin karriere, som garantert blir lang.

Gaga overrasket Tony med en gigantisk bursdagskake på scenen. Dette var også siste konserten deres sammen, for verdensturneen var kommet til en slutt. Det var en tydelig rørt Gaga som ga sin jazzmentor en vakker avskjedshyllest. Jeg følte jeg observerte musikkhistorie. To store artister fra hver sin generasjon som viste hverandre respekt, varme og nærhet. Tony var også en viktig bidragsyter til JFK i sin tid for å bygge dette flotte konserthuset – The Kennedy Center – som ruver stoisk ved Potomac i sentrum av Washington, som nabo til Watergate (for oss som er interessert i amerikansk politikk). Det var som om sirkelen ble sluttet.

Frank Sinatra ville blitt 100 år i år. Det skal feires med en konsert i Las Vegas før årets slutt, hvor Tony Bennett og mange andre skal ære ham. Sinatra ville garantert likt det han så i kveld. For bedre kan det neppe gjøres.

Det var hvert hver dollar. Jeg vil aldri glemme den. Tusen takk, Tony og Gaga, for en stor kulturopplevelse. Vakker musikk og stor kunst er balsam for sjelen.