50 år

50 år

På fredag blir jeg 50 år. Jeg har aldri hatt et særlig reflektert forhold til egen alder. Det har ikke vært interessant eller relevant nok til å bruke energi på. Før nå. I dag har jeg gjort meg ti refleksjoner:

1. Det er ingen selvfølge å bli 50 år. Vi hører om lille Mats på Skavlen som døde så altfor ung, og bekjente i 40-årene som må gi etter for kreften. Vi som får bli femti er heldige. De av oss som er gode på å praktisere takknemlighet i hverdagen, har det aller best.

2. Nyt den alderen du er. Alder er fascinerende. Når vi er barn og unge kan vi ikke bli voksne fort nok. Å se eldre ut er det største komplimentet vi får. På et eller annet tidspunkt snur dette trill rundt. Hvorfor, har jeg aldri skjønt helt, for modenhet og erfaring er da tiltrekkende? Uansett, for at livet ikke skal gå oss hus forbi, la oss nyte hver fase, hver alder. Vi får dem aldri igjen.

3. Alder er relativt. For en 20-åring er vi gamle. For en 80-åring er vi rene ungdommen. Ingen av delene, eller begge deler, er riktig.

4. Vi er halvveis i arbeidslivet. Om du har ti års utdannelse, har du rundt 20 års arbeidserfaring. Om vi pensjonerer oss ved 70, har vi hele 20 år igjen i arbeidslivet. På den ene side, er vi ikke lenger den som bare ser til andre for å lære, andre ser nå også til oss for læring. Det forplikter og inspirerer: å gjøre vårt beste for å opptre som rollemodeller for neste generasjon og de rundt oss. På den annen side, med erfaring kommer også selvtilfredshet. Nå gjelder det virkelig å ikke bli satt, eller enda verre: tro vi er verdensmestre og har svarene. Vi er bare halvveis i arbeidslivet og har like mye utvikling og læring foran oss, som bak oss.

5. Femti er det nye førti. Med stadig stigende levealder og helse, er femti blitt det førti var for noen generasjoner siden. Foreldregenerasjonen har trodd de blir mindre attraktive i arbeidslivet når de vipper femti. Jeg håper for guds skyld ikke det er riktig lenger, om det noen gang har vært sant. Med denne logikken inntrer effekten først når vår generasjonen blir seksti, om i det hele tatt.

6. Fysisk sårbarhet kommer kastet på oss. Vi har følt den emosjonelle sårbarheten på kroppen i mange runder. Motstandskraften er herdet. Vi vet at vi overlever brudd, sorg, skam og skuffelser. Den fysiske sårbarheten, derimot, kommer kastet på oss. Vi som har tatt vår fysikk som en selvfølge, innser plutselig at kroppens forfall ugjenkallelig har begynt. All verdens trening og sunn livsstil kan ikke stoppe den. Grå hår, artrose, dårligere forbrenning, slappere hud, en overgangsalder som ligger rundt hjørnet eller har begynt. Vi blir tvunget til å akseptere at kroppen aldri blir den samme igjen. Det sitter langt inne. Det gjelder å fokusere på alt vi fortsatt kan gjøre og være, og ikke hva vi mister.

7. Midtlivskrisens tid. Midtlivskrisen representerer et skifte i livet. Er du som meg, har du allerede unnagjort den. Den var dramatisk mens den sto på. Men den er samtidig et så ferskt minne at jeg fortsatt lærer av den. På sitt mest krevende har du det vondt og blir usikker på det meste. Hva nå? På sitt beste er den en mulighet til å sette nye drømmer og mål for den neste halvdel av voksenlivet. Ut av krisen blir vi tryggere på oss selv og hva som er viktig og ikke så viktig. Det gir en slags etterlengtet indre ro.

8. Lev nå. Er det noe vi bør innse i en alder av 50, så er det at livet er sårbart. Det bør omsider begynne å synke inn at vi ikke vet noe om morgendagen. Det som er viktig bør gjøres nå, ikke «en dag». «En dag» kommer kanskje aldri.

9. Sett av mer tid til nære, gode relasjoner. Et Harvard-studie forteller oss at kvaliteten på våre nære relasjoner er den viktigste faktoren for livskvalitet. Nå har vi jobbet og stått på i 20-30 år. Et av godene ved erfaring er at vi leverer bedre kvalitet på kortere tid. I stedet for å bruke den ekstra tiden til å jobbe mer og tjene stadig mer penger, hva om vi bruker noe av den sammen med de vi er glade i? Det vil i alle fall iht. forskning gjøre oss lykkeligere.

10. Vi har mye å se frem til. Forskning viser at tallforståelsen er på topp nå, og at vi har størst ordforråd ved 74 år. Det må glede alle som elsker språkets poetiske nyanser. Ved 51 år er vi på topp når det gjelder å forstå andre menneskers følelser. Det er jo bare gull, ikke minst som lederegenskap. Vi oppgir størst lykke på to tidspunkt i livet: først ved 23 år og så igjen ved 69 år. Vi har med andre ord 19 år igjen til livet smiler som mest! Om ikke det gir motivasjon, så vet ikke jeg. For å toppe det hele: Vi er mest fornøyd med kroppen vår og har best psykisk velvære ved 84 år! Hallelujah.

På fredag skal jeg stoppe opp og smile både innvendig og utenpå: Jeg har sable mye å være glad for. Life, bring it on 😀

 

Reklamer

8 kommentarer om “50 år

  1. Herlig skrevet om reisen vi gjør i livet mot 50 og ikke minst etter 50. Hvis vi faktisk er så heldige å få leve ❤️ Håper dagen ble feiret med smil innvendig og utvendig 🎉😃 Livet er NÅ, og vi vet ikke hva som venter i neste øyeblikk og det er egentlig veldig bra 😉 Nyt veien videre og alt som kommer, er minst like bra som det som har vært 👌😉 Gratulerer med veeel overstått bursdag og det og feire hver bursdag, synes jeg gir mening i mitt liv 😘

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s