En real tankevekker

IMG_6102

Etter å ha lest denne boken er i alle fall en ting klart: Ingen av oss tenker klart.

Vi vet at vi hodene våre er fulle av ubevisste kognitive skjevheter, som forutinntatthet, antagelser, illusjoner og partiskhet. Vi tar feilslutninger hver dag, hele tiden.

Utfordringen er at vi ikke er klar over eller kan ta høyde for disse feilslutningene, da de nettopp er ubevisste. Og jo flere feilslutninger vi har, jo mer øker sannsynligheten for at vi tar dårlige beslutninger og reagerer uheldig på omgivelsene.

Med andre ord, vi er tjent med å jobbe for at de ubevisste feilslutningene våre blir bevisste. For da har vi i alle fall mulighet til å ta høyde for dem og justere oss.

Så hvordan kan vi bli mer bevisste? Bli bedre tenkere?

Den avbildede boken tar leseren igjennom intet mindre enn 99 feilslutninger, og listen er ikke uttømmende.

Når du skjønner at du kjenner deg igjen i mer eller mindre alle, både smiler og rister du litt på hodet. Dette er både underholdende, lærerikt og lettlest. I tillegg er påstandene godt underbygget av forskning og har en rikholdig kildehenvisning for den spesielt interesserte.

Jeg har lest den et par ganger nå, for egen læring og håp om å flytte noen av mine egne ubevisste feilslutninger opp i bevisstheten.

Er her åtte smakebiter som ikke minst er relevante i ledelse.

  1. Bekreftelsesskjevheten. Vi har en tendens til å tolke ny informasjon på en måte som gjør at den stemmer med våre eksisterende oppfatninger. Vi filtrerer bort ny informasjon som står i motsetningsforhold til det vi allerede tror.
  2. Handlingstendensen. Vi har en tendens til å handle for raskt og for ofte. Samfunnet belønner handlekraft og impulsivitet i uavklarte situasjoner, selv om beslutningen egentlig ikke har gjort situasjonen bedre. Ofte er det tvert i mot, men vi føler oss bedre fordi vi har gjort noe. I uavklarte situasjoner er vi oftest tjent med å avvente, til vi har bedre oversikt over situasjonen. Som filosofen Blaise Pascal sa: ”Menneskers ulykke stammer fra at de ikke er i stand til å sitte alene i et stille rom”.
  3. Falske assosiasjoner. Vi har en tendens til å mislike mennesker som bringer oss dårlige nyheter, fordi budbringeren assosieres med budskapet. Toppledere har derfor en tendens til å unngå folk med dårlige nyheter. Det gjør at kun gode nyheter når frem til toppen og gir et forvrengt bilde av situasjonen. Investor Warren Buffet er bevisst denne skjevheten. Han gir sine daglige ledere tydelig beskjed om å bare gi ham dårlige nyheter og uten å pakke dem inn.
  4. Beslutningstretthet. Det er anstrengende å ta beslutninger. Etter alle analyser, vurderinger og avgjørelser blir vi utmattet, fordi det krever viljestyrke og utholdenhet. Kjenner du følelsen etter å ha vært på IKEA eller etter en krevende workshop? Etter et intens beslutningsarbeid, blir du mer mottakelig for impulskjøp, usunne fristelser og tar vesentlig dårligere beslutninger. Vi må derfor hvile og lade batterier når vi er beslutningstrette, som en måte å beskytte oss fra oss selv på.
  5. Motivasjonsfortrengning. Om du har valgt å ha økonomiske bonussystemer, vil disse fortrenge annen motivasjon enn den økonomiske. Motivasjonsfaktorer som kreativitet, organisasjonens omdømme eller deling av kunnskap blir helt sekundært. Om du driver en virksomhet hvor det ikke er noen annen motivasjon å fortrenge, dvs. at penger er greia hverken mer eller mindre, kan pengebonuser fungere. Men om du leder eller starter en virksomhet hvor mening, lidenskap og en visjon står sentralt, ikke innfør økonomiske insentiver.
  6. Svadatendensen. Svadaprat avslører uvitenhet. Når vi snakker uklart er tanken uklar, mens klare tanker avler tydelig kommunikasjon. Utfordringen er at vi sjelden har virkelig klare tanker. Til det er verden og mennesker for komplekse. Alle som har jobbet med kommunikasjon en stund er klar over hvor viktig, og samtidig utfordrende, det er å kommunisere kort og enkelt. To gode sitat i denne sammenheng er Mark Twains ”Det er bedre å holde kjeften lukket og la folk tro du er en tosk, enn å åpne den og fjerne all tvil” og tidligere CEO Jack Welch ”Du aner ikke hvor vanskelig det er å være enkel og klar. Folk er redde for å bli oppfattet som enfoldige stakkarer. Egentlig er det helt motsatt”.
  7. Informasjonsskjevhet. ”Har du en fiende, gi ham informasjon!”, skriver forfatteren. Finanskriser og antagelser om utfall av den amerikanske valgkampen i fjor, er gode eksempler på at massiv informasjon kan være verdiløst. Når vi forsvinner for langt inn i informasjonsjungelen blir vi ikke klokere, tvert i mot. Forskning viser at vi tar bedre beslutninger med et minimum av informasjon. Overflødig informasjon er verdiløs, uansett om du kjenner til den eller ikke.
  8. Affektheuristikk. Vi liker å tenke på oss selv som rasjonelle individer, men det er vi ikke. Vi er slaver av følelsene våre. Menneskeheten har overlevd fordi vi er raske beslutningstagere. Vi benytter oss av øyeblikkelig reaksjoner, som affekt og intuisjon. Det er følelsene, og ikke tankene våre, som avgjør våre komplekse beslutninger. Helt ubevisst erstatter vi ”Hva syntes jeg om det?” til ”Hva føler jeg om det?”, selv om vi selvsagt aldri vil innrømme det. Derfor er emosjonell kommunikasjon også vesentlig mer effektiv enn rasjonell kommunikasjon.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s