I dag ble den etterlengtede sesong fem av House of Cards sluppet på Netflix. Sammen med Designated Survivor, også på Netflix, tar den utgangspunkt i maktkampen i det hvite hus.

Begge seriene er underholdende, nærmest besettende, men de er også så mye mer enn det. De er studier i ledelse, menneskers psyke og påvirkning. De politiske sakene fungerer som et bakteppe.

President Underwood i House of Cards manipulerer seg til makt gjennom å forstå menneskene rundt seg. Han er ekspert i å tilegne seg innsikt i hva mennesker er opptatt av, hva som trigger dem, deres såre og sterke punkter, hva deres intensjoner er. Hvordan han skal komme under huden på andre, og hvilke knapper han skal trykke på for å få det som han vil. Han er rå på å kommunisere og vet hva slags retorikk som fungerer til enhver tid. Ledelse handler i stor grad om evnen til å påvirke andre og Underwood er ekstremt god på det.

Han vet at påvirkning og ledelse ikke først og fremst handler om tall, teknologi eller fancy buzz words. Digitalisering, disrupsjon og delingsøkonomi nevnes ikke med et ord, Ledelse handler om å forstå mennesker. Om å kommunisere med andre på en måte som engasjerer og når inn. For vi leder mennesker, ikke organisasjoner.

Francis Underwood vet at mennesker styres mer av det emosjonelle enn det rasjonelle. Han kommuniserer derfor mer til hjertet enn til hjernen. Han bruker frykt, inspirasjon, trusler, samvittighet, omsorg og ære i en salig blanding for å få det som han vil. Tall snakker han nesten aldri om, med mindre det er for å understreke et emosjonelt budskap.

Utfordringen er bare at Francis bruker sin verdifulle innsikt og evner til å fremme narsissistiske og skulte agendaer, ikke den jobben han er satt til å gjøre. Han er den ekstreme erketypen på en narsissistisk leder. Et skrekkens eksempel på hva slags ledere vi ikke ønsker.

Han bruker sin makt og kompetanse til å bruke mennesker, ikke utvikle dem. Til å fremme seg selv, ikke landet han er satt til å lede. Han bruker mennesker for å skinne selv, i stedet for å få andre til å skinne. Han er mer opptatt av egen makt, enn av det som er riktig. Lederrollen er det viktigste for ham, ikke hva han kan skape av verdi gjennom den.

Hans psykopatiske lederstil fungerer som søren, men kun til et punkt, som fryktbaserte lederstiler gjør. Det hvite hus er som en udetonert bombe som bare venter på å eksplodere innenfra. Tankene går raskt til dagens hvite hus og Donald Trump.

President Kirkman i Designated Survivor, derimot, har kun gode intensjoner. Han er oppriktig interessert i å lede landet sitt og skårer garantert lavt på narsissistiske egenskaper.

Han lykkes mot alle odds fordi han besitter samme menneskekompetanse som Underwood, han bare bruker den med motsatt fortegn.

Kirkman representerer gode verdier det vestlige samfunnet og demokratiet idealiserer. Han påvirker menneskene rundt seg gjennom emosjonell intelligens og en autentisk lederstil. Han kommuniserer også mer til hjertet enn hjernen, men setter i motsetning til Underwood andre mennesker og landet sitt foran seg selv. Med sin noe keitete og velmenende stil, er han en ukarismatisk variant av Barack Obama. Men vi tror på ham og hans intensjoner, derfor får han tilliten vår. En slags anti-helt.

Til ettertanke, de to ulike presidentene har også det felles at de har sterke ektefeller som står sammen med dem i tykt og tynt. Begge er åpne på at de ikke ville lykkes uten dem. Det samme er illustrert i tv-serien Madam Secretary. Ledere, og ikke minst toppledere, trenger minst en nær støttespiller over tid. Det blir fort ensomt på toppen om du ikke har en fortrolig, lojal og oppegående person du kan regne med og sparre med. Det behøver ikke å være en ektefelle, men en du stoler blindt på. Det kommer alltid tilbake til tillit.

Det er meldt vått og kaldere fremover. Det gir god anledning til å kose seg inne med de tretten nye episodene av House of Cards. Claire Underwood, aka Robin Wright, er det også umulig å ta blikket fra. Alle som har sett serien skjønner hva jeg mener.

#houseofcards #ledelse #mennesker #kommunikasjon #houseofhumans