Sheryl Sandbergs første bok, Lean in, er en av de beste lederbøkene jeg har lest. Hennes andre bok, Option B, kom ut for et par uker siden.

Sandberg mistet uventet og tragisk mannen sin for to år siden, og har fått hjelp av psykologen Adam Grant til å skrive en bok om motstandsdyktighet som et ledd i sorgprosessen. Hvordan kjempe videre når livet slår oss rett i bakken? Hvordan finne mening igjen?

Jeg hadde boken i hånden samme dag som den kom ut i USA. For alle som har vært igjennom tøffe sorgprosesser, traumer og kjent på dyp fortvilelse og depresjon, vil boken virke velkjent. Mange av følelsene, stadiene hun går igjennom, rådene og refleksjonene er allmenngyldige.

Den er godt skrevet, selvsagt. Sandberg utviser fortsatt rollemodellatferd som leder, ved å vise mot gjennom sårbarhet, deling, læring og klokskap. Hun er personlig, ikke privat. Hun er oppriktig opptatt av å dele erfaringer for å spille andre gode. Ikke overraskende er hun inspirert av Brené Browns foredrag om makten i sårbarhet.

Ingen har fått utdelt bare roser i livet. Livet er ikke perfekt for noen av oss. Vi har alle opplevd tap i en eller annen form, som kjærlighetssorg, sykdom, overgrep, mistet jobben, en drøm som går tapt, møtt veggen eller en nær har dødd. Sorg, ensomhet og isolasjon er krevende følgesvenner uansett omstendigheter.

Bokens hovedbudskap er at når Plan A går rett vest, må vi ”kick the shit out of” Plan B. Det er ikke et spørsmål om vi kommer til å oppleve tap. Det er bare et spørsmål om når. Vi lever alle en eller annen form for Plan B.

Her følger utvalgte refleksjoner og råd fra boken, iblandet noen egne ord. Les hele boken om du ønsker å gå mer i dybden. Der finnes også referansene.

• Motstandsdyktighet er ikke statisk eller medfødt. Det er en muskel som kan trenes opp.
• Det er særlig tre negative tankemønstre som hindrer oss på veien tilbake: 1) troen på at det er din feil, at det er deg det er noe galt med, 2) troen på at en hendelse vil påvirke alle områdene i livet ditt, gjerne totalt dominere, og 3) troen på at det vil vare evig, at du aldri får det bra igjen. Sagt på en annen måte: ”Det er min feil alt er jævlig. Livet mitt er jævlig. Det kommer alltid til å være jævlig.” Disse begrensende tankene er helt på jordet, selv om det ikke føles sånn. Alt er ikke din feil. Alle områder i livet ditt er ikke jævlige. Det vonde kommer ikke til å vare evig.
• Vi liker å tro at smerte går bort om vi ikke snakker om den eller prøver å ignorere den. Det gjør den ikke. Smerten lever bare lenger og verre om vi hysjer den vekk.
• Det beste noen kan si er at de anerkjenner smerten din og at de er der med deg. Smerten er elefanten i rommet. Uten å anerkjenne den isolerer vi oss i stedet, og trekker oss unna de som kunne gitt oss trøst og omsorg.
• Ikke spør en som sliter ”Er det noe jeg kan gjøre?” eller ”Jeg er her for deg om du trenger noe”, selv om det er godt ment. For det skifter ansvaret over på den som har det vondt til å komme opp med noe. Kom heller med konkrete invitter, som vedkommende kan si ja eller nei til.
• Vi går i stillemodus når vi trenger å snakke som mest. Venner som aldri spør eller virker å bry seg, kan skyldes selvopptatthet. Men de kan også bare være ukomfortable med nære samtaler. Kanskje er de redde for å bli trukket ned i sorgen med deg. Eller de vet ikke hva de skal si eller gjøre, så de velger å ikke si noe. Uansett årsak, stillhet eller unnvikelse er det verste for den det gjelder.
• Snakk om smerten, spør. Det er ikke slik at vi behøver å være bekymret for at vi minner vedkommende på det vonde. De tenker på det hele tiden uansett, så det å snakke om det gjør at de føler seg mindre isolert og ensom med tankene som allerede er der 24/7.
• Snakk til deg selv som du ville snakket til din beste venn. Da blir vi mer forståelsesfulle, mindre selvkritiske og skamfulle. Dette er en av de viktigste faktorene i å bygge motstandsdyktighet. Vi kan ikke endre fortiden. Det handler ikke om å frita seg selv for ansvar, men å slutte å slå oss selv så mentalt at vi ødelegger for fremtiden. Kvinner er statistisk sett hardere mot seg selv enn menn.
• Om vi legger ansvaret på handlingene våre og ikke på oss selv som person, tillater det oss å føle dårlig samvittighet fremfor skam. Det er sunnere. Skam gjør at vi føler oss verdiløse og krymper. Det er en av de mest, om ikke den mest, destruktive følelsen.
• Et gammelt ordtak lyder at vi skal være mot andre som vi vil at andre skal være mot oss. Et bedre ordtak er at vi skal være mot andre som andre ønsker at vi skal være mot dem. For det handler om å forstå deres behov, ikke våre.
• Nyere forskning viser at de fem sorgstadiene til psykiater Elisabeth Kûhler-Ross; fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept, ikke er kronologiske. Vi skifter frem og tilbake mellom dem i hele sorgprosessen. Så når depressive episoder dukker opp i midt i den gradvise akseptfasen, betyr ikke det at vi er to skritt tilbake igjen. Det er en naturlig del av veien tilbake.
• Skriv dagbok. Bare skriv. Å omsette tanker til ord kan ha en terapeutisk effekt. Det er også et nyttig verktøy for egenkjærlighet. I begynnelsen kan det føles verre å skrive ned det vonde. Vi gjør instinktivt alt for å slippe å føle på smerten. Men forskning viser at de som kom i gang med dagboken og fortsatte i seks måneder, hadde det vesentlig bedre psykisk og fysisk enn de som ikke gjorde det.
• Skriv ned tre ting du er takknemlig for hver dag. En klem du fikk eller at kaffen smakte godt.
• En traumatisk opplevelse er jordskjelv som rykker jorden under bena våre. Den river vekk følelsen av at livet er kontrollerbart, meningsfullt og forutsigbart. Mange har hørt om PSTD (post traumatic stress disorder) og flere enn vi tror har opplevd det. Få har hørt om PSG (post traumatic growth). Traumatiske opplevelser fører ikke bare til lidelse, men også til vekst. Det blir bedre over tid, selv om det virker umulig når vi er midt i det.
• Å tenke på det verste som kan skje videre, kan ironisk nok være til hjelp. Selv om det ikke føles som om noe kan bli verre, så kan det alltid det. Den tanken kan lede til glimt av takknemlighet over at det ikke skjer. Sett ting litt i perspektiv, om enn i korte øyeblikk.
• På samme måte som vi skal være snille mot oss selv når vi gjør feil, skal vi være snille mot oss selv og nyte livet når vi kan. Vonde opplevelser tar oss til fange. Å kjempe seg løs krever energi og utholdenhet. Når vi tar tilbake gleden, tar vi tilbake det som ble stjålet fra oss.
• Håpet er vår siste skanse. Det er lyset innerst inne i oss som ikke vil bli slukket. Det er kjernen i motstandskraft. Troen på at om vi gjør noe, så vil det bli bedre over tid. Ikke så fort som vi ønsker, men likevel. Menneskets urkrefter er vår vilje til å leve og vår evne til kjærlighet.
• Vi lærer mer fra feil enn suksess, det vet vi. Likevel velger vi ofte å ikke lære. Vi er for usikre til å innrømme feilene overfor oss selv, og for stolte til å innrømme dem overfor andre.
• Psykologer har for lengst funnet ut at vi over tid angrer mer på det vi ikke gjorde, enn det vi gjorde. Derfor må vi oppmuntre hverandre til å ta sjanser, omfavne feilene våre og lære av dem.
• Til alle som er single, her er litt oppmuntrende forskning. Et omfattende studie viste at single i gjennomsnitt hadde 6,7 i oppgitt lykke på en skala fra 0-10. Når de giftet seg gikk den opp til 6,8 i månedene etter bryllupet. Etter åtte års ekteskap var den nede på 6.55. Studiet viste at single i gjennomsnitt er veldig fornøyd med livet sitt, i motsetning til myten om at lykken er å være i forhold.
• Det er i relasjonene våre at vi finner vår vilje til å leve, vår kapasitet til å elske og vår evne til å skape forandring i verden. Et omfattende Harvard-studie fant at kvaliteten på relasjonene våre er den mest avgjørende faktoren for livskvalitet
• Du er ikke alene, selv om det føles slik. Jeg skrev en blogg om dette julen 2015.

Vi er mer sårbare enn vi tror og vi er sterkere enn vi tror. Nietzsche sa at det som ikke tar livet av oss, gjør oss sterkere. Han hadde rett. Prosessen tar mye lenger tid enn vi forventer, er komfortable med og håper underveis, men han har rett.

Vi lever alle en eller annen form for Plan B. Let´s kick the shit out of it.

#OptionB #PlanB #resilience #wecandoit