Stemningsrapport fra valgkampen i USA

hillary trump_1

Jeg har nå sett alle taler over fire dager fra det republikanske landsmøtet og fulgt den republikanske nyhetskanalen Fox News. Det har i alle fall vært tidvis underholdende dager fra et splittet parti. Plagiatet i Melania Trumps tale, Ted Cruz sin manglende anerkjennelse av Trump, valget av kristenkonservative Mike Pence som VP og alle barna til Trump, huskes best.

I motsetning til i Norge, er de største nyhetskanalene enten republikanske eller demokratiske. Det vil si at du får en svært subjektiv dekning av valgkampen, uansett hvilken kanal du ser på. På Fox News fremstilles Hillary som djevelen selv. Trump blir ukritisk fremstilt som gal i andre kanaler. Nyhetskanalene bidrar derfor sterkt til den tidvis kunstige polariseringen i valgkampen og må ta mye av skylden for et splittet USA.

Det eneste republikanerne syntes å være enige om er at de ikke ønsker Hillary Clinton, også fordi hun blir identifisert med Obama og misnøyen han har skapt. Utover at han generelt oppleves som mye ord og lite handling, får han bl.a. skylden for at raseskillet svart/hvit er mer opphetet enn på lenge, ironisk nok.

Navnet Hillary ble nevnt flere ganger under det republikanske landsmøtet enn deres egen kandidat. Republikanerne er mer opptatt av hva de ikke vil ha, enn hva de vil selv. Ulempen er at det ikke inspirerer eller er ”presidential”. Etter å ha snakket med flere velgere her borte, tror selv ikke mange republikanerne som føler at de må stemme Trump at han blir valgt. Så om demokratene til uken klarer å gjøre det motsatte på sitt landsmøte, og samtidig virke mer samlende, er de smarte. Det gjenstår å se.

Fortsatt favoritt

Det er flere grunner til at Hillary Clinton fortsatt fremstår som favoritt, selv om det kan endre seg avhengig av hvem som spiller kortene sine best.

Amerikanerne har tradisjon for å velge sin president fra sentrum, og Hillary er sentrumskandidaten blant de to.

Hillary Clinton er den mest kvalifiserte presidentkandidaten i USA i moderne tid. Da ektemannen Bill ble valgt første gang, ankom han Washington uten tilnærmet den erfaringen hans kone har nå. Samtidig er det ingen automatikk i at den best kvalifiserte blir valgt.

Hennes største utfordring er at hun er svært kontroversiell. De fleste amerikanere elsker eller hater henne. Heldigvis for henne er motkandidaten, Donald Trump, mer upopulær enn henne så langt

Hun kjemper for verdier som representerer fremskritt. I de klassiske verdispørsmålene som skiller USA, kjemper hun bl.a. for retten til abort og likestilling for kvinner og LHBT. Ingen av delene er en selvfølge i dagens USA. Hennes lange utenrikspolitisk erfaring har gjort henne mer åpen, lyttende og fordomsfri. Trump vil ta USA tilbake ”slik det var”, ved å forby abort og kun tillate ekteskap mellom mann og kvinne. Ved å velge en visepresidentkandidat som Mike Pence, som sier han først er kristen, deretter konservativ og sist republikaner, forsterkes dette.

Hillary Clinton er først og fremst substans, ikke innpakning. En av hennes utfordringer som kandidat, er at hun ikke klarer å skape samme engasjement og entusiasme som f.eks. Obama. Trump er også bedre på dette. Men få politikere i verden er mer kunnskapsrike, godt forberedt og hardtarbeidende enn henne. Bare spør Jonas Gahr Støre: ”Clinton er proff, grundig og kunnskapsrik”, sa han etter et møte med henne.

Slik minner Hillary mer om den tyske forbundskansleren Angela Merkel, den nye britiske statsministeren Theresa May og vår egen Erna Solberg. Dyktige kvinner som gjennomfører, men som ikke trives alt for godt i rampelyset eller er utpreget karismatiske.

Ikke feilfri

Alle kandidater har gjort feil i løpet av et liv. Svært få, om noen, har blitt angrepet så mye og gått så etter i sømmene i over 20 år som Hillary Clinton. At hun fortsatt står oppreist og i tillegg kjører på ufortrødent i en alder av 69 år, er derfor svært imponerende. Antipatien mange føler overfor henne kan overraske fra et norsk ståsted, men de identifiserer seg ikke med henne. Hun oppleves som elitær. Ikke stoler de på henne heller.

Uforsiktig epostbruk er hennes mest kjente feil. I tillegg har hun fått mye tyn for håndteringen av terrorangrepet i Benghazi i 2012, hvor fire amerikanere døde. Begge deler kunne hun ha håndtert bedre. Dette brukes av hennes motstandere for alt det er verdt, som vet at hun er en kandidat som splitter og provoserer. Kallenavnet ”Crooked Hillary” brukes igjen og igjen som et retorisk grep av republikanerne for å skape inntrykket av en kvinne du ikke kan stole på.

Skifter etter åtte år

Det som taler mot en seier til demokratene og Hillary, er at amerikanerne har tradisjon for å velge motsatt parti etter en åtteårsperiode med samme president. Ikke minst med den misnøye som forbindes med Obama. Det tilsier er republikansk president i 2017. Dette faller likevel noe igjennom, fordi republikanerne ikke har klart å stille med en mer valgbar kandidat enn Trump. En kandidat som også splitter partiet. Republikaneren Ted Cruz klarte ikke en gang å gi Trump sin støtte i sin landsmøtetale etter at Trump var valgt, men sa at alle bør stemme etter sin samvittighet.

Donald Trump skal selvsagt ikke undervurderes. Han har tross alt lykkes å bli republikanernes kandidat mot alle odds. Han er smart nok til å tilpasse seg tidevannet. Om han lykkes i å fremstå mer ”presidential” utover høsten blir avgjørende. For er det en ting Trump er god til, så er det å lande avtaler. Klarer han å lande den største av dem alle?

Drømmescenariet

Trump fremsto litt alene på landsmøtet utover sin harde kjerne, som består av familien og noen nære venner. Det kan tolkes i mange retninger, men det er i alle fall klart at han ikke har bred støtte i eget parti. Det er også få år siden han meldte seg inn i det republikanske partiet og mange ser han ikke som en ekte republikaner, men en opportunist. At han valgte republikanerne, for der vurderte han sjansene sine som størst til å vinne nominasjonen.

At Trump blir motkandidaten, er på mange måter drømmescenariet for Hillary og demokratene. Det hadde vært vesentlig mer utfordrende å vinne om republikanerne valgte en mer solid, politisk erfaren person med gode og tradisjonelle verdier og høy ”likability”-faktor. En som var likere henne, bare mann. Derfor har Hillary også valgt nettopp en slik mann som sin visepresidentkandidat, senator Tim Kaine. Det var et smart valg. Han finnes ikke kontroversiell, er likt av alle og fremstår som en solid mann. Han er også drøyt ti år yngre enn henne.

Og ja, Hillary er kvinne. Hun vil skrive historie om hun blir USAs neste president. Men Hillary verken skal eller kommer til å vinne fordi hun er kvinne. Hvis hun vinner er det på tross av at det.

Det betyr ikke at det kommer til å bli enkelt. Historien viser at ingenting er over før siste stemme er talt – og ikke klaget på. Overraskelser vil garantert komme før valgdagen i november. Mye tilsier likevel at Hillary Clinton står igjen som vinneren i november. Trump er tross alt mer upopulær enn henne.

Om Hillary innsettes som president i Washington januar 2017, får vi en svært kvalifisert president som ser verden uten å være navlebeskuende. At hun er kvinne, er en bonus vi tar i mot med åpne armer. Hillary ligger godt an.

Nå blir det spennende å se om demokratenes landsmøte til uken styrker eller svekker den posisjonen.

Reklamer

2 kommentarer om “Stemningsrapport fra valgkampen i USA

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s