Når dagens CEOs blir spurt hva deres største utfordring er, så svarer de: Flere ledere.

De har nok managers, men trenger flere ledere på alle nivåer i organisasjonen.

Viktigheten av god ledelse har vokst i takt med kunnskapsøkonomien, og ledelse har blitt mer komplisert.

Kunnskapsmedarbeidere stiller større krav til ledere, samtidig som de har en iboende motstand mot å bli ledet. De er mer opptatt av å forfølge sine personlige mål. Likevel er de vesentlig mer produktive når de har gode ledere.

Presset på lederne har økt. Vi har mindre tid enn før og vi må vurdere situasjoner raskere. Virksomheter er mindre hierarkiske og mer uoversiktlige. Det samme er markedene vi opererer i.

Det finnes også få, om enn ingen fasitsvar for en leder. Ledelse er en evig læringsreise med konstante endringer. Gode ledere blir aldri ferdige.

Hva som utgjør en god leder finnes det heller ingen enkel oppskrift på. Hadde det vært så enkelt hadde alle virksomheter hatt en drøss av dem.

Med andre ord, det er mye som tilsier at du virkelig må brenne for å være leder i 2016 om du skal lykkes. Alle som har havnet i lederstillinger uten helt å ønske det eller ikke setter ledelse over øvrig fagkompetanse, vil slite. Du må minimum ville være leder for å lykkes over tid.

Det beste kortet vi har en er en sterk drive på å bli stadig bedre ledere, gjennom å være åpen for læring og få mer erfaring fra ulike situasjoner.

Ledelse handler om resultater. Spørsmålet er hva vi må gjøre for å oppnå bærekraftige resultater. Det handler ikke bare om leveranser, det handler også om å skape mening.

Jo større endringstempoet er rundt oss, jo mer søker vi forutsigbarhet og mening. Når de hierarkiske organisasjonskartene gradvis oppløses, blir behovet for ledelse enda større. Ledere må fylle det uoversiktlige gapet med retning, innhold og mening.

Mening skaper vi relativt til andre mennesker. For ledelse handler om relasjoner. Du kan ikke være leder uten følgere, det ligger i selve begrepet.

Mennesker ønsker å bli ledet av et ekte menneske, ikke en som besitter en rolle eller tittel. Vi søker autentiske ledere, dvs. ledere som fremstår som troverdige mennesker.

Å vise seg som en autentisk leder betyr at du både må vise dine styrker og svakheter. Dette innebærer en personlig risiko, en utlevering. Kunsten er likevel å beherske denne ”vær deg selv”-ledelsen med kløkt.

Vi må klare å håndtere relasjonsaspektet gjennom å vite når vi skal være nære og når vi må skape avstand, når vi skal vise styrke og når vi skal være åpne om svakheter. Når vi skal tilpasse oss og når vi skal være tydelige på endringsbehov.

Det er også viktig å vise sårbarhet. For når vi viser at vi virkelig bryr oss om noe, så gjør vi oss sårbare. Gode ledere viser at de bryr seg om sine kolleger og virksomheten, derfor deler de noe av seg selv. De viser gjennom sårbarhetskommunikasjon at de ikke bare spiller en rolle eller gjør minimum av det jobben deres krever.

Å vise en sunn porsjon åpenhet og sårbarhet kreves for at andre skal åpne seg tilsvarende om det er som vanskelig, sårt og viktig for virksomheten. Denne gjensidige delingskulturen starter hos lederen, som må anerkjenne sin betydning som rollemodell. Sårbarheten bør likevel vises skjønnsomt, ellers kan den virke mot sin hensikt. Håndtering av denne hårfine balansegangen krever emosjonell intelligens.

Videre er den situasjonsbestemt. En god leder skjønner intuitivt når de ulike sidene hun eller han innehar skal trekkes frem.

De skjønner hva som fungerer for dem med andre. Noe fungerer 1:1, annet fungerer i taler eller ledergruppen. Det krever en selvbevissthet om hva ved dem som oppleves attraktivt for andre. Så jobber de med å utvikle dette i seg selv i samspill med andre.

Bill Clinton holdt bevisst håndtrykket noen sekunder lenger enn vanlig når han ville etablere nærhet. Richard Branson bruker sitt fysiske utseende til å kommunisere sin personlige identitet på en attraktiv måte. Bill Gates bruker sin nerdefaktor til å kommunisere noe viktig ved ham og hans selskap. De er alle tre bevisste på hva de velger å kommunisere, og ikke kommunisere, samtidig som de er seg selv. Dette er kommunikasjonskunst og har stor betydning for resultatene.

Alt dette gjelder ikke bare ledere på toppen av virksomheten, det gjelder på alle nivåer i organisasjonen.

Effektive ledere drives av ærlige, autentiske samtaler med andre. Det høres kanskje selvfølgelig ut, likevel er det fortsatt mer unntaket enn regelen i mange virksomheter.

Hvordan ledere kan jobbe tett med kommunikasjonseksperter som også har lederkompetanse og forstår rollen, blir stadig viktigere i både intern og ekstern kommunikasjon.

I det hele tatt har kommunikasjonsaspektet i ledelse blitt stadig viktigere. Alt du sier, skriver og gjør som leder er kommunikasjon i vid forstand. En omfattende oppgave som krever bevissthet. Og i følge forfatteren, den kan ikke gjøres godt uten at du er autentisk. Jeg er enig.

Det er ikke enkelt å definere hva autentisk er, men vi vet det når vi ser det.

Jeg ser frem til et 2016 hvor jeg skal gjøre mitt for å fremme god, autentisk ledelse sammen med dyktige folk. Hvor vi spiller hverandre gode gjennom gjensidig deling og læring. Det blir garantert mange gode samtaler, spennende oppgaver, utfordrende leveranser og hårete mål.

For jeg brenner for ledelse. Det håper jeg mange flere også gjør.

2016 – bring it on.

#wecandoit