Tenker du at det er PR- og mediehåndtering, noe bare kommunikasjonsavdelingen driver med? Noe som ikke er strategisk relevant i ledergruppediskusjonene? Da går du i så fall glipp av et viktig strategisk verktøy.

For meg er kommunikasjon et mye bredere begrep og et av de aller viktigste verktøyene du har for å nå forretningsmålene dine. Kommunikasjon er for meg alt du og alle andre i virksomheten din sier, skriver og gjør, både internt og eksternt. Det er et strategisk lederverktøy med enorm påvirkningskraft.

Tradisjonell og operativ selskapskommunikasjon, som et presseintervju, en kronikk eller en tale, er en integrert del av dette, særlig om de sees som ledd i en helhetlig plan. Men annen type kommunikasjon kan ha mye større effekt på dine forretningsmessige resultater.

All kommunikasjonsaktivitet bør ha sitt utgangspunkt i selskapets overordnede mål og mening. Visjonen og misjonen er vuggen til strategisk kommunikasjon, hvor vi begynner med det grunnleggende: Hva er meningen med selskapet? Dets misjon, hovedbudskap og overordnede mål? Hva er historiefortellingen?

Hvordan kan vi bygge de emosjonelle båndene og følelsen av å være en del av noe større enn oss selv?

Dette er ofte undervurdert. Det kan også skyldes at denne delen av kommunikasjon er mer utfordrende og langsiktig å gjøre noe med, enn operative aktiviteter som å komme på trykk. For det er overraskende hvor få ledergrupper som har en felles forståelse og forankret entusiasme rundt deres eget selskaps grunnleggende mål og mening. Noen ledergrupper vet heller ikke hva selskapets visjon og misjon er.

Det går også et viktig skille mellom emosjonell og rasjonell kommunikasjon, hvor førstnevnte er mer virkningsfullt. Det er mer lønnsomt å snakke til hjertet enn til hjernen, for både ansatte og kunder er emosjonsstyrt selv om de ikke alltid er bevisst det.

En undersøkelse fra Gallup International viser at kunder er tre ganger så sannsynlig å kjøpe av deg igjen om du kommuniserer emosjonelt med dem, og ikke rasjonelt. De er tre ganger så sannsynlig å anbefale produktet eller tjenesten din videre. De selskapene som har integrert en emosjonell kommunikasjonskultur, utkonkurrerer andre selskap med 85% i salgsvekst. Tall som burde trigge de fleste ledere.

Hva slags emosjonell kommunikasjon selskapet ønsker å bygge og anerkjenne, bør være avklart, tydelig kommunisert og konsistent. Den bør være et tema for grundig diskusjon i ledergruppemøter, for det resultatmessige effektene kan være store. Mye større enn andre tema som ofte debatteres.

Emosjonell kommunikasjon påvirker ansattes tilfredshet, utbrenthet, lagånd, finansielle resultater og fravær. Den bygger den trygge og selvforsterkende kulturen som kommer kundene til gode. Den bygges innenfra og ut.

Alle virksomheter har en emosjonell kommunikasjonskultur, selv om den ikke er bevisst. Den kan være undertrykt og fryktbasert, men emosjonene er der.

Ledere har et særlig ansvar for å drive kommunikasjonsatferden, med mål om at atferden blir integrert i hele virksomheten og dermed blir kultur. Betydningen av å være rollemodell fra dag-til-dag som leder bør ikke undervurderes. De færreste ledere er klar over hvor stor emosjonell påvirkning de har gjennom sin kommunikasjon i smått og stort.

Det gjelder ikke bare toppledere. Mellomlederne er like viktige, for det er den nærmeste leder en ansatt er mest påvirket av.

Det er ikke bare det vi sier som betyr noe. Vi kommuniserer ironisk nok sterkere gjennom kroppsspråk og ansiktsuttrykk, enn ordene vi velger. Hvor bevisst er vi dette?

En omdiskutert undersøkelse antyder 7% ord, 38% stemme og 55% kroppsspråk. Tallene bør ikke tas bokstavelig, men de understreker forholdene. Bare prøv selv. Si de samme ordene med aggressiv eller uinteressert stemme og kroppsspråk, og deretter åpen og interessert. Mottakeren vil emosjonelt oppfatte de samme ordene helt forskjellig. Og vi vet hvor viktig det er for den ansatte prestasjoner.

Eksemplene og metodene er mange. Over halvparten av lederartiklene i det siste nummeret av Harvard Business Review handler om hvordan ledere kan bruke kommunikasjon på ulike måter for å påvirke resultatene.

Dette er trenden i den ”nye” form for ledelse som etterspørres, og er gjennomgående et tema både i HBR og andre ledende fagmiljøer. McKinsey sier at kunder er lojale fordi de er emosjonelt tilknyttet. Det samme gjelder kunnskapsmedarbeidere.

Vi trenger derfor en annen type ledelse og kommunikasjon i dag enn den tradisjonelle. EQ/EI er viktigere enn IQ.

Jeg håper dette bidrar til at du adresserer strategisk kommunikasjon på ledermøtene og diskuterer hvordan den kan bidra, for potensialet er stort.

Så kan avisoppslaget være en inspirerende bonus, og ikke det viktigste du gjør på kommunikasjonsområdet i 2016.

Et av målene for 2016 er å gå mer på kino. For film er fortsatt best på kino, tross Netflix, HBO og tv-kanaler med opptaksfunksjon.

Året startet ambisiøst med to kinoer. Begge filmer er i samme sjanger, to rolige dramafilmer, men retter seg mot noe ulike målgrupper.

Kino: ”45 years”. Terningkast: 4.
Denne britiske filmen handler ikke om 45-åringer, men om et ektepar som har vært gift i 45 år.

Jeg var med mine 46 år blant de desidert yngste på Gimle kino. Det sier litt. Filmen er om og for godt voksne og pensjonister, selv om mange vil kjenne igjen elementer i filmen. Den er dyp, sår og nær. Den evaluerer et livslangt forhold i livets siste fase, og livet er ikke for nybegynnere.

De to hovedrolleinnehaverne er alene på lerret i neste hele filmen og storspiller. Dette er en skuespillers film, strippet for forstyrrende elementer. Den er naken i sin enkelhet, på flere nivåer.

Charlotte Rampling illustrerer også at alder ikke er en hindring for rakrygget eleganse, verdighet og skjønnhet.

For meg var den i overkant sakte laget, en svak firer, selv om den har høstet en rekke anerkjennelser og priser. Jeg syntes ikke den var like god som mange anmeldere synes, og tror først og fremst den godt voksne garde vil like filmen. Den krever betydelig erfaring, modenhet og ikke minst tålmodighet av sitt publikum. Har du til gjengjeld det, kan den treffe deg midt i.

Kino: ”Carol”. Terningkast: 5.
Filmen bygger på en novelle fra 1952, anerkjent som en klassiker i sjangrene feminisme og lesbisk.

Den er noe så sjelden som en dramafilm av høy kvalitet som adresserer kjærlighet mellom to kvinner. Den handler også om kvinners frigjøring, om behovet og muligheten til å være den vi er og leve det livet vi ønsker. Det var ikke like enkelt for over 60 år siden, noe filmen illustrerer godt. For mange er det fortsatt ikke enkelt.

Cate Blanchett gjør et av sitt livs roller, og det sier ikke lite. Hun er fantastisk i hver scene, med sine undertoner og ekstraordinære følsomhet. Hennes motspiller, Rooney Mara, er feil skuespillervalg i min øyne og uvanlig blass. Hun klarer aldri å bli en realistisk match for Blanchett, selv om hun har høstet mye anerkjennelse for rollen. Det er filmens største minus. Likevel, vi lar oss rive med i handlingen og tror nok på kreftene i spill.

Filmen er rolig og melankolsk, i grenseland rolig, og er en svak femmer. Den er også melodramatisk, vakker og følsom, brutal og dyp. Det skal godt gjøres å ikke føle noe underveis.

Sluttscenen står til terningkast 6, uten å avsløre den.

Filmen kommer først på norske kinoer i mars, men jeg kunne ikke vente og så den i London. Det er en smal film, men liker du en rolig og god dramafilm, gå på kino i mars og se denne. Om ikke annet for å se Cate Blanchett i sitt ess.

Den har høstet en rekke priser og anerkjennelser allerede, og flere blir det sikkert. Aner vi noen Golden Globes 10. januar og kanskje en Oscar 28. februar?

#filmerbestpåkino

Når dagens CEOs blir spurt hva deres største utfordring er, så svarer de: Flere ledere.

De har nok managers, men trenger flere ledere på alle nivåer i organisasjonen.

Viktigheten av god ledelse har vokst i takt med kunnskapsøkonomien, og ledelse har blitt mer komplisert.

Kunnskapsmedarbeidere stiller større krav til ledere, samtidig som de har en iboende motstand mot å bli ledet. De er mer opptatt av å forfølge sine personlige mål. Likevel er de vesentlig mer produktive når de har gode ledere.

Presset på lederne har økt. Vi har mindre tid enn før og vi må vurdere situasjoner raskere. Virksomheter er mindre hierarkiske og mer uoversiktlige. Det samme er markedene vi opererer i.

Det finnes også få, om enn ingen fasitsvar for en leder. Ledelse er en evig læringsreise med konstante endringer. Gode ledere blir aldri ferdige.

Hva som utgjør en god leder finnes det heller ingen enkel oppskrift på. Hadde det vært så enkelt hadde alle virksomheter hatt en drøss av dem.

Med andre ord, det er mye som tilsier at du virkelig må brenne for å være leder i 2016 om du skal lykkes. Alle som har havnet i lederstillinger uten helt å ønske det eller ikke setter ledelse over øvrig fagkompetanse, vil slite. Du må minimum ville være leder for å lykkes over tid.

Det beste kortet vi har en er en sterk drive på å bli stadig bedre ledere, gjennom å være åpen for læring og få mer erfaring fra ulike situasjoner.

Ledelse handler om resultater. Spørsmålet er hva vi må gjøre for å oppnå bærekraftige resultater. Det handler ikke bare om leveranser, det handler også om å skape mening.

Jo større endringstempoet er rundt oss, jo mer søker vi forutsigbarhet og mening. Når de hierarkiske organisasjonskartene gradvis oppløses, blir behovet for ledelse enda større. Ledere må fylle det uoversiktlige gapet med retning, innhold og mening.

Mening skaper vi relativt til andre mennesker. For ledelse handler om relasjoner. Du kan ikke være leder uten følgere, det ligger i selve begrepet.

Mennesker ønsker å bli ledet av et ekte menneske, ikke en som besitter en rolle eller tittel. Vi søker autentiske ledere, dvs. ledere som fremstår som troverdige mennesker.

Å vise seg som en autentisk leder betyr at du både må vise dine styrker og svakheter. Dette innebærer en personlig risiko, en utlevering. Kunsten er likevel å beherske denne ”vær deg selv”-ledelsen med kløkt.

Vi må klare å håndtere relasjonsaspektet gjennom å vite når vi skal være nære og når vi må skape avstand, når vi skal vise styrke og når vi skal være åpne om svakheter. Når vi skal tilpasse oss og når vi skal være tydelige på endringsbehov.

Det er også viktig å vise sårbarhet. For når vi viser at vi virkelig bryr oss om noe, så gjør vi oss sårbare. Gode ledere viser at de bryr seg om sine kolleger og virksomheten, derfor deler de noe av seg selv. De viser gjennom sårbarhetskommunikasjon at de ikke bare spiller en rolle eller gjør minimum av det jobben deres krever.

Å vise en sunn porsjon åpenhet og sårbarhet kreves for at andre skal åpne seg tilsvarende om det er som vanskelig, sårt og viktig for virksomheten. Denne gjensidige delingskulturen starter hos lederen, som må anerkjenne sin betydning som rollemodell. Sårbarheten bør likevel vises skjønnsomt, ellers kan den virke mot sin hensikt. Håndtering av denne hårfine balansegangen krever emosjonell intelligens.

Videre er den situasjonsbestemt. En god leder skjønner intuitivt når de ulike sidene hun eller han innehar skal trekkes frem.

De skjønner hva som fungerer for dem med andre. Noe fungerer 1:1, annet fungerer i taler eller ledergruppen. Det krever en selvbevissthet om hva ved dem som oppleves attraktivt for andre. Så jobber de med å utvikle dette i seg selv i samspill med andre.

Bill Clinton holdt bevisst håndtrykket noen sekunder lenger enn vanlig når han ville etablere nærhet. Richard Branson bruker sitt fysiske utseende til å kommunisere sin personlige identitet på en attraktiv måte. Bill Gates bruker sin nerdefaktor til å kommunisere noe viktig ved ham og hans selskap. De er alle tre bevisste på hva de velger å kommunisere, og ikke kommunisere, samtidig som de er seg selv. Dette er kommunikasjonskunst og har stor betydning for resultatene.

Alt dette gjelder ikke bare ledere på toppen av virksomheten, det gjelder på alle nivåer i organisasjonen.

Effektive ledere drives av ærlige, autentiske samtaler med andre. Det høres kanskje selvfølgelig ut, likevel er det fortsatt mer unntaket enn regelen i mange virksomheter.

Hvordan ledere kan jobbe tett med kommunikasjonseksperter som også har lederkompetanse og forstår rollen, blir stadig viktigere i både intern og ekstern kommunikasjon.

I det hele tatt har kommunikasjonsaspektet i ledelse blitt stadig viktigere. Alt du sier, skriver og gjør som leder er kommunikasjon i vid forstand. En omfattende oppgave som krever bevissthet. Og i følge forfatteren, den kan ikke gjøres godt uten at du er autentisk. Jeg er enig.

Det er ikke enkelt å definere hva autentisk er, men vi vet det når vi ser det.

Jeg ser frem til et 2016 hvor jeg skal gjøre mitt for å fremme god, autentisk ledelse sammen med dyktige folk. Hvor vi spiller hverandre gode gjennom gjensidig deling og læring. Det blir garantert mange gode samtaler, spennende oppgaver, utfordrende leveranser og hårete mål.

For jeg brenner for ledelse. Det håper jeg mange flere også gjør.

2016 – bring it on.

#wecandoit