Er du usikker på om menn og kvinner er forskjellige? Ikke vær det. Vi er forskjellige og det er veldokumentert. I følge studier gjør vi nesten alt ulikt. Vi kommuniserer, løser utfordringer og konflikter, prioriterer, tar beslutninger, takler følelser og stress ulikt. Så spørsmålet er ikke om vi er forskjellige, men hvilken betydning det har – ikke minst knyttet til likestillingsutfordringen på toppledernivå.

Noen som husker verdens mest solgte bok om kvinner vs. menn, ”Men are from Mars, Women are from Venus” fra 1993? I oppfølgere ”Work with me” belyser forfatterne kjønnsdimensjonen på en forfriskende måte.

De mener at menn ikke bevisst har planlagt å holde kvinner utenfor, men selskapsstrukturene i samfunnet er så langt blitt laget av og for menn. Menn ser derfor ikke behov for forandringer og er komfortable med rammene. Kvinner er ikke det og ønsker forandring, men har lite valg utover å tilpasse seg da de ikke besitter nok makt.

Studier viser at kvinner besitter flere av de viktigste egenskapene som kreves for å lede i 2015, enn menn gjør. Eksempelvis, kvinner er vesentlig dyktigere enn menn som rollemodeller, på utvikling av medarbeidere, og på forventningsstyring og belønning. Kvinner er litt bedre enn menn til å inspirere og ha inkluderende beslutningsprosesser. Kvinner og menn vurderes likt på effektiv kommunikasjon og faglig stimuli. Menn er bedre enn kvinner på individuelle beslutningsprosesser, kontroll og korrigerende handlinger. Men fordi virksomhetsstrukturene fortsatt er mest tilrettelagt for mennenes lederegenskaper, kommer ikke de kvinnelige lederne på plass. På tross av at det er nettopp disse ledertypene samfunnet nå trenger.

Boken stiller noen interessante spørsmål med illustrerende svar:

• Ekskluderes kvinner? Kvinner sier: ”La meg ramse opp alle måtene”. Menn sier ”Jeg skjønner ikke hva du snakker om.”
• Er kvinner for følelsesmessige? Kvinner svarer ”Nei!”. Menn sier ”Tuller du?”
• Stiller kvinner for mange spørsmål? Kvinner sier ”Er det et problem?” Menn sier ”Ja, det gjør de”.
• Hører menn etter? Kvinnene svarer ”Nei, og det er hovedproblemet”. Menn svarer ”Hva mener du? Klart jeg hører.”
• Er menn ufølsomme? Kvinner svarer ”Absolutt!”. Mennene sier ”Noen menn er, men ikke jeg!”
• Ønsker kvinner at menn skal forandre seg? Kvinner sier ”Det er rom for forbedringer”. Menn svarer ”Hvis det ikke er stykker, hvorfor fikse det?”.

Med andre ord, med så ulike virkelighetsoppfatninger mellom kjønnene er det ikke rart det stopper opp.

Verden regner Skandinavia for å være et av de ledende landene innen kjønnslikestilling, ikke minst pga. styrekvoteringen. Likevel ligger de nordiske landene i dag under verdensgjennomsnittet på antall kvinner i toppledelse. Norge har pinlige 13%. Så illusjonen om at vi er så likestilt, kan du bare glemme.

Stillingen som nytt likestillings- og diskrimineringsombud ble akkurat utlyst. Den som får den jobben må ha dette høyt på listen sin over prioriterte saker. For det er ikke Norge verdig å være i den dårligste halvdelen i verden på likestilling. Dette er altfor viktig for samfunnsutviklingen og noe vi burde ha stolthet i å lede an på.

En spennende utvikling er at de neste generasjonene vil ha et annet forhold til kjønn enn den eldre garden i arbeidslivet nå. Når de mektige menn som besitter Norges topplederstillinger er vel pensjonert, og kanskje min generasjons også, så vil en ny type menn og kvinner lede Norge. Den første skikkelige internettgenerasjonen, som også ser kjønn, homofili og andre tradisjonelle likestillingssaker på en mer åpen og likestilt måte enn noen generasjon før dem. Jeg tror ikke de en gang de vil stille mange av de likestillingsspørsmålene vi stiller i dag, men ta dem som en selvfølge. Den generasjonen vil også ha vesentlig flere kvinner enn menn med relevant og høyere utdannelse for ledelse. Jeg tror disse faktorene vil bidra godt, om enn ikke alene tilstrekkelige, så vi kan ikke sitte passive de neste 20-30 årene og vente på dem.

I ettermiddag har Geelmuyden Kiese en debatt i Arendalsuken om hvorfor det ikke er flere kvinnelige ledere i næringslivet. Utfordringen løses ikke der, men jo flere som har dette på sin agenda, jo mer det belyses, jo fortere kommer vi til mål. For det handler mye om anerkjennelse av at det er en utfordring – og at vi kan og må gjøre noe med det.

Bare 9% av menn sier de ”forstår kvinner”, mens 68% av kvinner sier de ”forstår menn”. Ikke kom og fortell meg at dette ikke påvirker hvordan og hvem som velges til Norges topplederstillinger, så lenge det er menn som sitter med ansettelsesmakten. For vi må jo i tilstrekkelig grad forstå dem vi ansetter, gir tillit og makt, og menn sier at de i praksis bare forstår andre menn. Forstå det.