Var du forventningsfull og litt spent? Kriblet etter å komme i gang og så frem til å møte nye klassekamerater og lærere? Følelsen av å ikke vite helt hva du går til, men er sikker på at det blir bra? Lurer på hvor pulten din blir og hvem du skal sitte ved siden av? Gledet deg til å oppleve noe nytt og spennende?

I morgen føles litt som første skoledag for meg, for da begynner jeg formelt som ansatt i ny jobb.

Forskjellen er at i stedet for en klasse på rundt 28 elever, er min på 80. Å bli kjent med alle og bygge relasjoner tar derfor litt lenger tid. På hele skolen er det 150 personer og ikke flere hundre. Med andre ord en eksklusiv skole hvor det er kamp om plassene. De fleste vil derfor være flinkere enn meg på noe og det er herlig. For da kommer vi til å bli et sterkt team. Mine nye medelever vil ha en drive på å lykkes og kommer fra helt ulike skolekretser og med ulik fagbakgrunn. Det lover godt.

Skolen tiltrekker seg derfor også de beste lærerne, for skoleledelsen kan velge og vrake. Gode ledere og lærere er avgjørende for hvordan de flinke elevene motiveres videre til å gjøre sitt beste. Lære å lytte, forstå, tilegne seg relevant kunnskap, løse komplekse utfordringer, levere i tide, jobbe i team, prestisjeløst, lede og gjøre hverandre gode.

Bredden av fag vi skal håndtere er omtrent den samme som på andre skoler. Alt fra merkevarebygging, mediehåndtering og krisekommunikasjon, til strategisk lederrådgiving og public affairs. Listen er lang.

Likt er også antall språk. Mest går det i norsk skriftlig og muntlig, med engelsk som en god nummer to. Fransk er valgfaget mitt selv om jeg ikke snakker høyt om det – for fransk er ikke mitt beste fag. Jeg valgte det mest fordi jeg syntes det hørtes vakrere ut enn tysk, som var alternativet. Norsk og engelsk, derimot, er favorittene.

Vi har ikke skoleuniform, men noen kleskoder tror jeg det er. Jeg har inntrykk av at reklameelevene går i jeans og sneakers, mens andre faggrupper går i dress. Jeg liker heldigvis begge deler.

Jeg vil jo gjerne gjøre et godt førsteinntrykk på klassen min. Lurer litt på hvordan jeg skal presentere meg? Det er jo så mange måter å gjøre det på. Ikke for ydmyk, ikke for selvsikker. Ikke for langt, ikke for kort. Ikke for kjedelig, ikke for crazy. Hva i alle verden er det?

Rektor på skolen har tatovert inn skolenavnet, så han er litt forfriskende crazy. Han liker å kalle alle på skolen ”the crazy ones”. Han ser kulturbygging som særdeles viktig for å lykkes. Det identifiserer jeg meg med. Det er også en av grunnene til at jeg valgte å begynne akkurat her. For selv om gode faglige kvalifikasjoner og relevant livserfaring er grunnmuren på denne skolen, så er dets verdier minst like viktige og motiverende: Åpenhet, integritet, offensivitet – og sans for humor.

Sistnevnte skal ikke undervurderes. For har vi ikke bedre livskvalitet og leverer enda bedre når vi kan ha det gøy samtidig som vi jobber, lærer og leverer? Ikke tar oss selv for seriøst? Skape en kultur hvor selvironi er oppmuntret og det er høyt under taket for å være seg selv, så lenge du tar ansvar og leverer ditt beste?

Som et ledd i å fremme åpenhetsverdien har jeg startet en Instagram-profil om mitt liv på denne nye skolen, ”HENRIETTE_GREEN”, slik at hvem som helst kan få et innblikk i hvordan hverdagen er der.

Jeg vet ikke helt hva jeg går til og det er litt av spenningen. Det jeg vet er at om jeg mot formodning ikke trives eller lykkes her, og de to henger jo ofte sammen, så er det neppe skolens skyld. For et bedre lærested skal jeg lete lenge etter.

I morgen er min første skoledag. Jeg gleder meg som en unge.