Har du noen gang blitt spurt om hva du jobber med, for så å ikke få noen oppfølgingsspørsmål etter å ha svart? Det har jeg. Om jeg svarer Public Affairs, får samtalen normalt en brå slutt. For det er de aller færreste som vet hva det er og enda mindre er de nysgjerrige på å finne ut av det. Hvorfor er det slik?

Det har vært sagt at Public Affairs (PA) er det viktigste området næringslivsledere vet minst om. Jeg er tilbøyelig til å være enig i det. Det er heller ikke så rart, gitt at det sjelden er et fag som gis plass på businesskoler eller andre skoler hvor fremtidens ledere utdannes. Det kjappe tempoet i næringslivet, med blikket på neste kvartalsrapportering, gjør det også utfordrende å tenke på et langsiktig felt som PA. Det er synd. For det ligger mye verdiskapingspotensial på bordet ved å sette det på næringslivslederes agenda.

PA er også en relativt ung profesjon, ikke minst i Norge, og få har lang erfaring med det. Området vokser i takt med at selskap blir stadig mer profesjonelle og beror mindre på gamle nettverk av kontakter. De kan ikke lenger satse på ”at de kjenner noen”. Kvaliteten på budskapet, argumentasjonen og løsningsforslaget må være solid, og hvordan det formidles likeså.

Det hjelper heller neppe på den gjengse forståelsen at begrepsbruken er forvirrende. Public Affairs brukes om hverandre med Government Affairs, Regulatory Affairs, Corporate Affairs, Myndighetskontakt, Samfunnskontakt, Politikk og Samfunn, Lobbyisme – og sånn kunne jeg fortsatt. Disse begrepene er ikke synonymer, men hvem bryr seg vel i praksis om det når de stort sett oppfattes som det? Selv i Norge brukes både de engelske og norske begrepene om hverandre.

Så hva er Public Affairs? Det er selskapets forhold til sine eksterne interessentgrupper, som myndigheter, interesseorganisasjoner, pressen, NGOs, sosiale medier, konkurrenter, partnere og forbrukere.

Unntatt er klassisk salg og markedsføring. Der salg og markedsføring fokuserer på å selge produkter og tjenester, fokuserer PA-arbeidet på å skape et bedre eksternt miljø for dialog, samarbeid, offentlige reguleringer, politiske vedtak, investorer, forretningssamarbeid og samfunnsansvar. Mye av PA er rett og slett omdømmebygging og et godt omdømme øker muligheten for gjennomslag i konkrete saker.

Så hvor hører det utskjelte ordet ”lobbyisme” inn i denne sammenheng?

Lobbyisme er en integrert del av PA. Min erfaring er likevel at en PA-ansvarlig bruker en relativt liten del av sin arbeidshverdag med det som forbindes med lobbyisme, nemlig direkte påvirkningsarbeid overfor myndighetene for å sikre best mulige rammebetingelser. Som f. eks. å møte stortingsrepresentanter eller lokalpolitikere for å søke å påvirke utfallet av politiske vedtak, eller saksbehandlere i kommunen eller departementet for å snakke sak, jus eller detaljreguleringer.

Det en PA-proff normalt bruker mesteparten av tiden sin på er å sette seg detaljert inn i viktige saker for selskapet, utforme strategi og budskap, lage interessentkartoversikt og handlingsplaner – og sørge for å få gjennomført dem. Det er eksempelvis å representere selskapet der hvor sakene og rammebetingelsene deres adresseres, som hos interesseorganisasjoner og på konferanser. Det er å søke å få sakene belyst i pressen i samarbeid med informasjonsdirektøren. Det er å følge opp CSR (samfunnsansvar) planene, skrive høringsinnspill, rapportere internt på rettslige trender knyttet til rammebetingelser og kommunisere internt for å forsikre seg om at adm. dir. forstår verdien av PA.

Det gjør også at en ikke-politiker som meg kan jobbe med dette profesjonelt på heltid, både som seniorrådgiver og leder. Kompetanse innen prosesser i offentlig sektor, jus, kommunikasjon, næringsliv, ledelse og mange andre profesjoner er ofte vel så relevant. Den viktigste fellesnevneren for PA-proffer er at de bør ha en solid forståelse av samspillet mellom de ulike interessentgruppene.

PA har fått en stadig viktigere strategisk rolle i næringslivet, i takt med økt regulering, deregulering, privatisering og globalisering. Området er blitt en viktig selskapsstrategi for å oppnå økt konkurransekraft. Et selskaps forhold til myndighetene er også stadig viktigere, på alle nivåer. Om det er godkjennelser av sammenslåinger, nivået på skatter og avgifter på bedriftens produkter og tjenester, tekniske krav og standarder, HMS eller andre rammevilkår som avgjør hvordan bedriften kan drive sin business.

Dette, sammen med stadig voksende interessegrupper som kjemper for sine saker, gjør at det er fort å komme i bakevja konkurransemessig om du ikke følger med i timen som næringslivsleder. Har ditt selskap råd til å overse PA?

Så neste gang noen svarer at de jobber med Public Affairs, så utfordre deg selv på å stille noen oppfølgingsspørsmål. Det finnes ikke dumme spørsmål. Det er bare dumt å ikke spørre.