Min visjon har i mange år vært å spille andre gode, og jeg er ikke alene om det. Budskapet høres så enkelt og meningsfullt ut, det er hyppig brukt, men hvor godt er det egentlig? Uttrykket har i alle fall noen innebygde dilemmaer i seg.

For det første, om det å «spille andre gode» tolkes bokstavelig, er det riktig å spille andre gode selv om de om de ikke er bra for virksomheten, eller representerer verdier som er i strid med dine egne? Om du ble tilbudt en spennende jobb i en av verdens mest ettertraktede arbeidsplasser, eksempelvis Det hvite hus, ville du tatt jobben om den var å spille sittende president Trump god? Burde uttrykket heller være «spille gode mennesker gode»? At vi er selektive med hvem vi spiller gode? Eller er det nettopp der du kan gjøre en størst forskjell, der du kan spille en god som virkelig trenger det, det rette stedet å bruke ressursene dine?

For det andre, det er en innebygd kvinnedimensjon i det å «spille andre gode». Min erfaring er at kvinner, i større grad enn menn, mer naturlig setter seg selv litt til side. Menn er generelt bedre på å spille seg selv gode, og la andre spille dem gode. Både menn og kvinner har noe å lære her. Det finnes selvsagt også mange unntak blant begge kjønn. Likevel, i et samfunn hvor de fleste toppledere fortsatt er menn, og gjerne godt voksne menn fra en generasjon hvor kvinner ikke tok like mye plass innen ledelse som i dag – hvordan kan vi finne en bedre balansegang?

For det tredje, om vi bruker all vår energi på å spille andre gode, gjør vi oss selv for små? Og hvor mye energi kan vi bruke på å spille oss selv gode, uten å bli for narsissistiske? Ingen av delene er bra, og ingen av delene er god ledelse.

Jeg får eksempelvis jevnlig høre at jeg «er god til å markedsføre meg selv», og særlig fra mennesker jeg ikke har jobbet direkte med. Hver gang noen sier det, lurer jeg på om det er ment som et kompliment eller som en fordekt fornærmelse. Kanskje er det begge deler? Samtidig, er det et snev av jantelov her? Og i så fall, hvordan finne den gode balansegangen mellom å dele erfaringer og markedsføre egen business eller jobbaktiviteter, og samtidig ikke virke for selvopptatt? Er det forenelig å spille andre gode og samtidig markedsføre seg selv?

Uansett svar, alt som tilsynelatende virker udelt positivt har også sin akilles. Det er livets yin og yang. Alt handler om å finne balanse blant motkrefter på et eller annet vis. Derav også utfordringen.

Jeg vet ikke om jeg endrer visjonen min ennå. Det skal få marinere litt til. Viktigst er det å ha et stadig mer bevisst forhold til hva vi bruker tiden og ressursene våre på. For vi gjør en forskjell, bevisst eller ei, i den ene eller andre retning.

#stolpåprosessen