Carpe dormio

IMG_1245

Døgnets 24 timer er under angrep som aldri før. Alt vi skal dytte inn i et døgn har økt, og verdien vi legger på våre våkne timer har tatt helt av.

Det er ikke bare teknologien som har kommet mellom oss og en god natts søvn. Det er også vår kollektive illusjon om at overarbeid og utbrenthet er prisen vi må betale for å lykkes.

Benjamin Franklins begrep ”Tid er penger” har lenge vært et mantra i næringslivet. Utrykk som ”Jeg kan sove når jeg er død” og ”You snooze, you loose” er andre eksempler. Lite søvn er glamorisert og feiret i den vestlige bevissthet.

Det triste er at dette er en fullstendig feilslått definisjon av det å være vellykket. Vi ofrer søvn i produktivitetens navn, men ironisk nok er effekten av søvnmangel redusert produktivitet. Etterkrigstidens farligste statussymbol er å være for travel til å sove.

Dette gikk opp for forfatter Arianna Huffington, kåret til en av verdens mektigste kvinner, da hun selv kollapset fra søvnmangel og utslitthet for noen år siden. Hennes hovedbudskap er at vi må redefinere hva vi forbinder med suksess og hva som er viktig i livene våre. Vi må ta tilbake eierskapet til søvn som en kritisk suksessfaktor.

Hvor mye søvn er nok? For voksne (over 18 år) er det 7-9 timer, med et åtte timers snitt. Mindre kjent er det at bare under 1% av befolkningen har et søvnbehov på mindre enn syv timer uten negative konsekvenser.

Så noen som skryter på seg at de bare trenger 5-6 timer, så er det mer enn 99% sannsynlig at de lurer de seg selv og omgivelsene. For det er ikke mulig å ”trene” seg til mindre søvn uten negative konsekvenser. Den snaue ene prosenten har en genetisk mutasjon, som det ikke er mulig å påvirke. Enten har du denne eller ikke.

Japanerne er de som sover minst i snitt per natt, med kun 5 timer og 45 minutter, i selskap med flere asiatiske land. Las Vegas sover i snitt 6 timer og 32 minutter. Om du sover mindre enn Las Vegas har du et problem.

Så hva er problemet med å sove mindre enn syv timer per natt? Jo, vi får svekket immunsystem, dårligere beslutningsevne, reaksjonstid, hukommelse, evne til å lære og kommunisere. Reduksjonen er på mellom 20-59%. Søvnmangel fører også til at vi legger på oss og aldres fortere. Så hvorfor i alle verden applauderer vi søvnmangel?

Etter bare to uker med seks timers søvn i snitt, faller prestasjonene våre som om vi ikke har sovet på 24 timer. Det kan sammenlignes med prestasjonsevnen når vi er fulle. På samme måte som om vi ikke skal sette oss bak rattet, så er det heller ikke forsvarlig å lede en virksomhet i denne tilstanden.

Så hvorfor hyller vi ledere som skryter av hvor lite de sover og hvor mange timer de tilbringer på jobb? Det er i realiteten det samme som å si at ”jeg strukturerer livet mitt så dårlig at beslutningsevnen er konstant ute å kjøre. Om du vil ha en leder som i praksis er full hele tiden, så er jeg rette personen.”

Bill Clinton sa det godt: ”Hver eneste feil jeg har gjort i livet, skyldes at jeg var for trett.” Microsofts CEO Satya Nadella sier han er på sitt beste med åtte timers søvn. Amazons Jeff Bezos likeså. Warren Buffet sier at om han er nødt til å velge, så bytter han ikke en natts søvn mot muligheten til ekstra profitt.

Så om disse suksessrike næringslivslederne, som leder større virksomheter enn alle oss andre til sammen, får inn åtte timers søvn per natt – så har vi tid til det også. Det er rett og slett en god investering i et produktivt og suksessrikt liv.

I løpet av de siste 50 år, i den industrialiserte del av verden, har antall timer vi sover i snitt falt fra åtte til 7,5 timers søvn.

Søvnmangel koster den amerikanske økonomien 63 milliarder dollar. Av amerikanske arbeidstagere får 30% bare seks timer eller mindre søvn per natt, og nesten 70% vurderer egen søvn som utilstrekkelig.

I Storbritannia har hver femte ansatt kommer sent på jobb eller blitt borte en dag pga. søvnmangel. Det tilsvarer 47 millioner timer eller 453 millioner pund i produktivitetstap per år.

I Canada har 26% av arbeidsstokken ringt inn syke pga. søvnmangel, og nesten 2/3 av canadiere føler seg trette ”mesteparten av tiden”.

Vi går på jobb og er der i flere timer enn før, men klarer ikke å fokusere like bra mentalt pga. tretthet. Da hjelper det ikke å tilbringe lange dager på jobb, når vi i sum blir mindre produktive enn før. Det hadde vært mer lønnsomt for bedriftene og samfunnet om vi sov mer, kom litt senere på jobb, ringte inn og ga beskjed om at vi trengte å sove ut en dag, enn å sykmelde oss eller gå på jobb trette.

Videre er å sove for lite den sikreste måten å bli forkjølet på. Det samme gjelder vektøkning. Med seks timers øker sannsynligheten for overvekt med 23%. Med bare fire timers søvn øker den til ville 73%. Med andre ord, å kutte antall timer søvn er en fantastisk måte å øke vekten på, og ikke på den sunne måten.

Huden blir også påvirket. Med seks timers søvn øker rynker og linjer i ansiktet med 45%, kviser med 13% og rødhet med 8%. Ikke rart at de som lever av utseendet sitt er opptatt av nok søvn.

Teknologien, som gjør at vi nå kan se en film eller tv-serie når som helst, eller synke med venner og fremmede i hele verden, er avhengighetsskapende. Mennesker er skapt for sosial interaksjon. Selv når vi ikke er på nett, ligger det er økt forventing om at det kan skje. Dette er heller ikke den beste settingen for å roe ned og få nok søvn.

Likevel, vi har mye mer kontroll over døgnet vårt enn vi tror. Vi må bare ta en skikkelig titt på hvordan vi tilbringer tiden vår. Søvn er minst like kritisk for vår overlevelse som mat.

Hva om vi kollektivt slutter å snakke om lite søvn som noe bra? Om vi heller snakker opp verdien av nok søvn?

Forskning viser at den gyldne formelen på døgnets 24 timer er åtte: Åtte timer søvn. Åtte timer jobb. Åtte timer til hva vi vil.

Det bør vel være mulig for de fleste av oss?

Seize the sleep. Carpe dormio!

Reklame