Dette er en julerefleksjon, hverken mer eller mindre. Intensjonen er å være åpen om at livet har flere sider, i kontrast til fasadene. For meg er det viktig å kjenne på egne grenser for hva det er riktig å dele. Jeg ønsker å være personlig og generell, ikke privat og konkret.

Mange opplever tøffe tider, selv om ikke alt deles åpent. Jeg har hatt mine. Vissheten om at jeg ikke var alene underveis, selv når det føltes sånn, hjalp meg. Til deg som har det vondt og føler deg alene om det: Du er ikke alene.

Forsker og forfatter Brené Browns budskap har inspirert meg. Hun sier at det å vise sårbarhet er den største form for mot i dagens samfunn. Jeg tror hun har rett. For meg krever det i alle fall mindre mot å tale foran en mengde mennesker, ta utfordrende medarbeidersamtaler eller risikable lederbeslutninger, enn å vise egen sårbarhet. Ikke den overfladiske og politisk korrekte, for det er ikke reell sårbarhet. Men den det er virkelig ubehagelig å adressere fordi du er redd for å gjøre deg enda med eksponert og sårbar ved å si det.

Etter å ha levet et etablert og godt liv for inntil for noen år siden, har jeg opplevd noen skikkelige kriser. Det har fått meg til å stille mange spørsmål. Hvordan havnet jeg her? Hvorfor gjorde jeg dette? Hvorfor skjer dette meg? Er jeg den eneste som har det sånn? Hva er meningen? Kanskje har du stilt deg selv noen av disse spørsmålene?

Jeg valgte å være alene i lengre perioder for å finne svar. Valgte å gå igjennom det vonde og bearbeide det, i den tro at det bygger indre styrke. Jeg har grublet og analysert i dybden. Mye læring og smertefull erkjennelse har funnet sted, men jeg har fortsatt ikke alle forløsende svar. Den erkjennelsen satt langt inne. At det er noen svar jeg bare må leve videre uten.

Jeg har periodevis synes synd på meg selv. Gjort meg selv til offer i mitt eget hode. Det er ikke et godt sted å være. Heller ikke spesielt sjarmerende. Men jeg klarte ikke annet der og da.

Mine nærmeste venner ble etter hvert drittlei av å høre de samme temaene om og om igjen. Jeg skjønner dem godt.

Verden fortoner seg så annerledes når du får tilbake perspektivet. Det er ikke like lett når man står midt i det. Da er neste lille skritt å bare komme igjennom dagen. Det kan være vanskelig å se utenfor sin egen boble av opplevd virkelighet.

Du kan ha prøvd å gjøre alt du makter, og fortsatt er det ikke nok. Du kan ha så lyst til å gi opp, at det er det eneste du klarer å tenke på. Du kan ha det så vondt, at du gjør nesten hva som helst for å slippe et sekund til.

Men ved å fortsette og kjempe, kan fortvilelsen bygge indre styrke. Første sten er lagt om du velger å gå igjennom smerten, i stedet for å flykte videre. Å overvinne det vi tror vi ikke klarer, gjør oss sterke. Å velge å flykte videre uten å se oss tilbake, tror jeg er den største feilen av dem alle, for alt henter oss inn til slutt. For det handler om valg. Valgene vi tar og konsekvensene de får.

Noe tar det kortere eller lenger tid å bearbeide. Andre ting må vi bære med oss hele livet. Å kjenne på hva jeg klarer å slippe og hva jeg må akseptere å leve med, har vært en viktig erkjennelse underveis. Livet går videre uansett og våre erfaringer gjør oss til den vi er. Vi kan ikke viske bort fortiden.

De færreste av oss går igjennom livet uten noen skikkelige vonde opplevelser. Dette er også en del av livet. Ingen titler, penger eller makt kan beskytte oss mot det.

Om du har det vondt denne julen, så vit at du ikke er alene. Mange har det som deg, selv om hver reise er unik.

Jeg har skrevet ned noen rettesnorer som har hjulpet meg. Alle er inspirert og hentet underveis fra noe jeg har lest og mennesker jeg har pratet med, uten at jeg bevisst har sitert noen. Kanskje kan de hjelpe deg også?

Jeg ønsker deg en riktig god jul, og et oppløftende og levende 2016.

• Stol på prosessen. Det er OK å ikke vite alle svarene. Ting ordner seg underveis.
• Tør å være alene. Kjenn på hvem du er, og hva som er viktig for deg når du ikke tar hensyn. Du må ha det bra alene før du kan ha det virkelig bra med andre.
• Ikke sammenligne deg med andre. Fokuser på deg selv og bli den beste versjonan av deg.
• Ikke isoler deg for mye. Vær åpen med en eller flere du stoler på om hva du sliter med.
• Stol på magefølelsen din. Enda viktigere, ager på den. Ikke ignorer faresignalene og tro de skal går over. Det gjør de ikke. Magefølelsen pleier å være riktig.
• Gå igjennom det vonde. Ikke flykt fra deg selv. Det vil hente deg inn igjen før eller siden. For det er en person du aldri kan flykte fra, og det er deg.
• Du vet ikke hvor sterk du er inntil sterk er det eneste valget du har. Ikke gi deg.
• Du er ikke dine dårlige opplevelser eller feil. Du er et godt menneske som har gjort feil eller opplevd vonde ting. De definerer deg ikke. Det er menneskelig å feile.
• Kontraster er en nødvendig del av livet.
• Ikke lyv for deg selv. Prøv å vær dønn ærlig, uansett hvor ubehagelig det er.
• Prøv etter beste evne å holde på verdiene dine og opptre med integritet. Selv om det kan være fristende å være en drittsekk innimellom, så prøv å la være. Du vil mest sannsynlig angre etterpå. Du blir helere og sterkere innvendig om du klarer å opptre med verdighet. Vær den personen du ønsker at andre skal være, uansett hva andre gjør.
• Omgi deg med mennesker som er bra for deg. Velg det konstruktive og velg bort det destruktive. Du blir som dem du omgir deg med.
• Vi vet ingenting om fremtiden. Derfor er det så viktig å ta kontroll over det vi kan her og nå, og prøve å være tilstede i øyeblikket.
• Det meste er mye enklere i teori, enn i praksis. Ikke vær for hard mot deg selv. Gi deg selv den tiden du trenger, for det meste tar lengre tid enn du ønsker.